Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

OK at plan og bygg er upopulær tjeneste

Om plan og bygg gjorde det like bra som skole og helse i en innbyggerundersøkelse i min kommune, ville jeg blitt bekymret.

Logikken er enkel: Jo lavere gebyr, jo dårligere byggesaks-behandling.

Det har blitt vanlig å spørre innbyggerne om hvor fornøyde de er med ulike kommunale tjenester. Plan- og byggesaksavdelingen kommer ofte dårlig ut i slike undersøkelser. Da blir politikere og rådmenn bekymret. Det kan være fordi de ikke skjønner arbeidets karakter.

Skole og helse er områder hvor kommunen skal dekke innbyggernes behov. På disse områdene er det viktig og riktig å måle hvor fornøyde innbyggerne er med kommunens tilbud. Plan og bygg er annerledes og må derfor måles etter andre kriterier.

Hva er formålet med plan- og bygningslovgivningen? Lovens formålsparagraf sier utvikling til beste for den enkelte og samfunnet og fremtidige generasjoner, men det blir man ikke klok av.

Nøkkelen til lovgivningen, mener jeg, ligger i pbl § 21-4: «Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig … gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven …»

Denne setningen sier:

1) Du skal søke kommunen om tillatelse før du bygger, bygger om eller river, og søknaden skal være fullstendig.

2) Du har krav på tillatelse, dvs. eiendomsretten (som sier at du kan gjøre hva du vil med det du eier) gjelder, men

3) under forutsetning av at det du vil gjøre, ikke strider mot bestemmelser i pbl eller tilhørende forskrifter, arealplaner og bestemmelser.

Plan- og bygningslovgivningen er altså skrudd sammen for a) å stille krav til tiltak og b) gi kommunen verktøy til å hindre uønskede tiltak. Plan- og bygningslovgivningen er ikke der for å hjelpe innbyggerne til å bygge det hjertet begjærer på en lett og smidig måte.

Men hvorfor har vi slike regler? Er det ikke bra nok at byggherren lager spesifikasjoner som byggenæringen følger? De har jo en gjensidig interesse i å gjøre hverandre tilfredse? Fram til 1965 var dette godt nok ute på landet. Men ikke i byene.

Allerede i middelalderbyene hadde vi vektere som tok en runde hver time om natta for å oppdage brann – for brant det hos én, var det stor sjanse for at hele byen strøk med. Vekterne var der for å sikre allmennhetens interesser.

På 1800-tallet fikk vi en voksende arbeiderbefolkning i byene, og mange bodde i leiegårder. Da fikk vi «sunnhetslover» (egentlig: bygningslover) som stilte krav for å ivareta brukernes interesser der brukerne og byggherre/eier ikke lenger var samme husholdning.

Dette tenker jeg fortsatt er kjernen i plan- og bygningslovgivningen: Å ivareta allmennhetens og brukernes (eventuelt også fremtidige eieres) interesser. Dette er interesser som kan gå på tvers av byggherrens og byggenæringens interesser – selvfølgelig i varierende grad.

Men likevel: Myndighetene skal bruke plan- og bygningslovgivningen til å påtvinge byggherren noen hensyn som byggherren ellers ikke ville ivaretatt. Og det er i praksis plan- og byggavdelingen i administrasjonen som skal gjøre dette. Da blir det litt meningsløst å spørre de innbyggerne som er eller har vært byggherrer om de er fornøyd med å ha blitt tvunget til å bruke penger på noe de selv ikke ønsket!

Og alle oss andre – allmennheten – ser vi fruktene av aktiviteten til plan og bygg? Ser vi hvor stort, stygt og ruvende naboens hus kunne ha vært? Tenker vi på hvor mørk og trang gata kunne ha vært dersom grunneierne kunne boltre seg fritt? Neppe!

Derfor blir det feil å måle plan og bygg (som skal begrense innbyggernes frihet) etter samme målestokk som skole og helse (som skal gi innbyggerne tjenester som innbyggerne ønsker seg).

Det blir også feil å delta i kommunekonkurransen om de laveste byggesaksgebyrene. Med mindre kommunekassa er så velfylt at politikerne velger å sponse byggherrer, skal byggesaksgebyret dekke de reelle kostnadene for byggesaksbehandlingen.

Selvfølgelig skal arbeidet utføres effektivt. Men logikken er enkel: Jo lavere gebyr, jo dårligere byggesaksbehandling, jo mindre blir allmennhetens og brukernes interesser ivaretatt.

Det er derimot ikke feil å strebe etter å gi innbyggerne bedre forståelse for arbeidet som plan og bygg gjør – forklare gang på gang, til byggherrer og publikum, hvorfor vi har byggeregler, hvorfor reglene er som de er, hvorfor det er til beste for alle at reglene følges (selv om de akkurat nå smerter deg som byggherre).

Men det forutsetter at medarbeiderne i plan og bygg kan gå med løftet hode. Og da må vi slutte å lage målinger som stiller irrelevante spørsmål og hvor plan og bygg – ene og alene på grunn av arbeidsoppgavenes karakter – med stor sannsynlighet kommer dårlig ut.