KS bør vite bedre enn dette

Til NRK 7.november hevder KS at norske kommuners skrantne lommebøker handler om en økt rettighetsfesting for det enkelte barn som såkalte ressurskrevende brukere. Og videre at innfrielsen av disse rettighetene går på bekostning av andre innbyggere. 

Redd Barna reagerer sterkt på at rettighetene til ulike barnegrupper settes opp mot hverandre. 

 I saken peker KS-leder Gunn Marit Helgesen blant annet på rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som en kilde til store utgifter for kommunene. 

BPA er et verktøy som skal bidra til økt selvstendighet og likestilling, og nettopp gi den enkelte mulighet til å bidra til samfunnet gjennom å for eksempel kunne fullføre videregående, eller at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser får mulighet til å stå i arbeid. 

Det kan også gjøre at barn kan bli boende hjemme istedenfor på institusjon, og bidra til innfrielse av grunnleggende rettigheter som retten til opplæring, og til lek og fritid. 

I 2021 kom den norske offentlige utredningen "Selvstyrt er velstyrt" med anbefalinger til en rekke tiltak knyttet til BPA-ordningen, og i 2023 kom en omfattende norsk offentlig utredning om realisering av funksjonshindredes rettigheter. 

Ingen av disse utredningene har regjeringen fulgt opp. Det er norske myndigheter som har forpliktet seg til å innfri barns rettigheter, og er ansvarlig for løsningene til hvordan disse skal innfris på best mulig måte. 

KS burde heller vært opptatt av å komme med løsninger og legge press på myndighetene. 

Det er ikke ivaretakelsen av rettighetene til barn som er kostnadskrevende. Det er dyrt å la være.

kommentar

Les også:

Yngrebølgen kommer, og den er dyr