Lær om bærekraftige innkjøp av Horten kommune!

Vi har forsket på hvordan kommunen har fått dette i gang, og har seks råd til andre kommuner som ønsker å forsøke det samme.

For flere barnehager i Horten kommune er ett av ukens høydepunkter at grønnsakene blir levert. Noen barn syns det er kjempegøy med de rare fasongene på noen av grønnsakene, mens andre lar seg imponere over hvor store de er.

Barnehagene vi får disse skildringene fra, er samarbeidspartnere i «Horten lokalhandel». Dette er en unik innkjøpsordning, som bringer en rekke lokale aktører sammen for å løse flere samfunnsutfordringer.

Kort fortalt fungerer «lokalhandelen» slik: Kommunen legger til rette for at lokale økologiske gårder blir en del av en unik innkjøpsordning, der barnehager og SFO-er – samt enkelte kommunale serveringssteder – kjøper mat direkte av bøndene.

Grønnsakene blir så pakket og levert av et lokalt dagsenter, noe som bidrar til meningsfull jobb til personer utenfor ordinært arbeid.

Barna i barnehagene får anledning til å besøke gårdene der maten kommer fra og få besøk av bonden.

Slik bidrar prosjektet til en rekke positive effekter. Det er samskaping i praksis, bidrar til inkludering i arbeidslivet og gir bedre folkehelse med mer økologisk og sunn mat til befolkningen. Det gir også det lokale næringslivet et løft, ettersom bønder som driver småskalaproduksjon, får større forutsigbarhet til å få solgt. På sikt kan det også bidra til økt økologisk grønnsakproduksjon.

Telemarksforsking har forsket på hvordan Horten kommune har fått til dette, og hva slags effekter det har hatt. Vårt hovedmål med forskningen har vært å bidra til kunnskap om innovative samarbeid for å skape bærekraftige og helsefremmende matsystemer på tvers av kommunale sektorer og aktører.

Vår tidligere forskning har sett at nye former for samarbeid og samskaping internt og eksternt i norske kommuner kan fremme utvikling og innovasjon på tvers av sektorielle inndelinger. Horten er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres i praksis.

Flere faktorer ligger til grunn for Horten lokalhandels suksess.

Det unike med modellen er et tiltak som har sørget for at kommunen har kunnet inkludere ordningen i sin drift, og ikke bare som et prosjekt. De har lagt inn en mulighet i innkjøpsavtalen som lar dem kjøpe lokale grønnsaker i sesong utenom avtalen. Hele veien har alle involverte bidratt til å finne fram til justeringer for å øke forutsigbarheten for både bestiller og produsent.

Flere andre faktorer har også bidratt til å få Horten lokalmat opp og gå.

For det første har engasjerte ansatte klart å forene en rekke aktørers motivasjon til ett helhetlig samarbeid. Det gjelder både kommunalt ansatte som jobber med ernæring, klima og innkjøp, i barnehage, på SFO og dagsenteret og produsenter av mat.

For det andre opplever kommunens ansatte at de har handlingsrom og frihet til å utvikle samarbeid som dette, for å løse oppgavene sine på den måten de mener er best.

Svært mange har fremhevet hvor viktig det har vært å ha en koordinator og distributør på plass for å kunne gjennomføre innkjøpene. Det første er det kommunens ernæringsrådgiver som står for, mens det på distribusjonssiden har vært helt sentralt både praktisk og økonomisk å få på plass samarbeidet med dagsenteret.

I tillegg blir det trukket fram at samarbeidet med veiledere i Matvalget har bidratt til kompetanse og inspirasjon blant ansatte i barnehager og SFO til å lage mer grønnsakbasert mat og mat fra bunnen.

Tips til andre kommuner:

1. Sørg for kobling mellom politikk og engasjement blant ansatte – her kan det være behov for å utvikle ny politikk.

2. Utform innkjøpsavtalene slik at det også er mulighet for å handle direkte fra produsent, utenom innkjøpsavtalene.

3. Sørg for at aktørene, initiativene og aktivitetene blir koordinert, koblet og har handlingsrom.

4. Involver (andre) ansatte med kunnskap om klima-, miljø- og helsepåvirkning ved ulike produkter, produksjonsmåter og forbruk (bærekraft i alle ledd jord til bord).

5. Skap brede og utradisjonelle samarbeid, hvor man kan oppnå samfunnsgevinster og bidrag til bærekraft i bred forstand.

6. Plasser ordningen i «drift» og ikke i et «prosjekt», selv om det kan søkes eksterne midler ved behov.