Ragnar Theis Holvik, spesialrådgiver for rådmannen i Grimstad, er blant dem som etterlyser bedre oppfølging av varslere. Foto: Lisa Rypeng
Ragnar Theis Holvik, spesialrådgiver for rådmannen i Grimstad, er blant dem som etterlyser bedre oppfølging av varslere. Foto: Lisa Rypeng
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Tøft å være varsler

Hvem skal ivareta varsleren, når det er personer i ledelsen han varsler om?

«Å være varsler har vært en veldig belastende og ensom affære», sier Ragnar Theis Holvik, spesialrådgiver for rådmannen i Grimstad, i ukas Kommunal Rapport.

Holvik varslet i fjor vår om ulovlige innkjøp i kommunen. I desember kom granskingsrapporten som bekreftet omfattende lovbrudd. I forrige uke sto Holvik offentlig fram som varsler, gjennom et brev til kommunestyret.

Holvik etterlyser bedre oppfølging av varslere. Det er han ikke alene om. Det er altfor vanlig at varslere savner støtte, men møtes med sanksjoner.

I en stor Fafo-undersøkelse fra i fjor, svarte én av fire som hadde varslet om kritikkverdige forhold at de fikk bare negative eller overveiende negative reaksjoner. Det er flere enn forrige gang Fafo stilte samme spørsmål, i 2010, og til tross for at gjengjeldelse mot varslere er forbudt ved lov.

Vanligste represalier er refs eller irettesettelse fra leder eller å bli fratatt arbeidsoppgaver. Mange opplever usynliggjøring, utfrysing og bakvaskelser.

Av frykt for represalier er det også færre enn før som varsler. Det er svært uheldig. For å gjøre en bedre jobb og levere bedre tjenester, må ledelsen vite hva som må forbedres – de trenger varslere.

Samtidig er det forståelig at mange vegrer seg for å varsle, når de blir møtt med sanksjoner og ikke takk. Derfor må vi få på plass ordninger som støtter dem som tar denne belastningen.

Ikke alle har tillitsvalgte eller en fagforening til å hjelpe seg. Ikke alle har råd til advokat. Ikke alle har et verneombud på jobben som forstår hva varsling innebærer.

Flere forslag er lansert for å bøte på manglene, for eksempel et sentralt plassert varslerombud eller en nasjonal varslingskanal.

Hovedorganisasjonen Unio mener et varslingshus, slik de har fått i Nederland, kan være en idé. «Huis voor klokkenluiders» ­i Utrecht ble etablert i fjor og driver rådgivning, gransking og skolering om varsling.

Her i landet skal et ekspertutvalg gjennomgå varslingsbestemmelsene og legge fram sin utredning i 2018. Det er å håpe at de vil foreslå tiltak som kan gi varslerne et langt bedre vern enn de får i dag.