Lærernorm til besvær
Mens KrF vant fram med lærernorm og Utdanningsforbundet jublet, tapte kommunene råderetten over et sentralt område med Stortingets budsjettforlik.
Statsministeren har innrømmet nederlag, og utdanningsministeren sier det skal bli krevende å innfri normen, som ventet da han denne uka kom tilbake etter ti ukers pappaperm.
Men de skal være innstilt på å leve med resultatene: Fra neste høst skal det være maks 16 elever pr. lærer i 1.–4. klasse og maks 21 elever i 5.–7. klasse. Dermed er kommunenes handlingsrom betydelig svekket. Fra 2019 strammes det ytterligere inn til 15 elever pr. lærer i 1.–4. klasse og 20 elever for hver lærer i 5.–10. klasse.
Eksakte og stramme krav begrenser så klart muligheten for å prioritere slik politikerne lokalt ser det er behov for. Det framstår meningsløst at Oslo skal få flere lærere på skoler med gode resultater, mens det ifølge Aftenposten søndag kan bli aktuelt å flytte ressurser fra andre store områder, som helse- og sosial eller eldreomsorg, for å kunne opprettholde satsingen på de skolene som trenger flere lærere enn normen tilsier.
Det er et paradoks at Oslo faktisk skal få tilført flest lærere, mens Finnmark-kommuner med betydelig svakere resultater ikke skal få tilført ressurser – fordi de allerede har innfridd lærernormen.
Dyr medisin med dårlig effekt, som Kristiansand-ordfører Harald Furre (H) skriver i en kronikk i Kommunal Rapport denne uka.
En ny rapport fra SSB vil bekrefte at flere lærere ikke gir noen vesentlig læreeffekt, ifølge forsker vi har intervjuet i denne avisa.
Dessverre nådde ikke KS fram med sine innvendinger mot å låse kommunenes handlingsrom og fare for flere ufaglærte inn i skolen. Skolelederforbundet, med sine rektorer og ledere i skole- og oppvekstsektoren, tviler også på om det er nok lærere til å innfri normen.
Regjeringspartiene har lenge motsatt seg KrFs klare ønske, men nå viste det seg hva KrFs vippeposisjon kan være verdt. Fullfinansiering av normen må i det minste sikres.