Knut Storberget har lagt rammene for sammenslåingen, sammen med fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Finnmark og fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) i Troms. Alt som gjenstår, blir fellesnemndas oppgave å få på plass. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Knut Storberget har lagt rammene for sammenslåingen, sammen med fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Finnmark og fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) i Troms. Alt som gjenstår, blir fellesnemndas oppgave å få på plass. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Et viktig skritt mot reform

Ved hjelp av mekler Knut Storberget fikk Finnmark og Troms fylkeskommuner sist uke endelig løst opp i de mange knutene som har lammet oppstarten av arbeidet med Troms og Finnmark fylke.

Vi kan ikke se at det er grunnlag for den sterke kritikken av avtalen.

For selve organisasjonsprosessen er navnet det minst viktige. Mer alvorlig har det vært at partene ikke engang har kunnet bli enige om en fellesnemnd. Sett med en sørings øyne, kan det se ut til å være en voldsom frykt i Finnmark for at djevlene i Troms skal stikke av med alt i forhandlingene, fordi de naturlig har flertall i nemnda.

Så kan man hevde at Finnmark trenger en egen løsning, fordi det er så mange spesielle forhold. Det er likevel et argument som hørte hjemme før Stortinget fattet sitt vedtak. Mange har satt spørsmålstegn ved hvor godt regionvedtaket egentlig er, men når det først er fattet, må det også følges opp.

I løsningen som Finnmark-forhandlerne nå sa ja til, får Vadsø nye avdelinger for internasjonale forhold og nordområdepolitikk, klima og miljø og folkehelse. De ansatte skal få kunne jobbe der de jobber i dag.

Vi kan ikke se at det er grunnlag for den sterke kritikken av avtalen, slik tidligere nestleder i Ap Helga Pedersen – som selv er tidligere fylkesordfører i Finnmark – tar til orde for.

Kravet fra Sp om en folkeavstemning ser vi heller ikke grunnlag for. Hele regionreformen er i realiteten basert på Stortingets ønsker, der ligger ansvaret.

Det er legitimt å være mot hele reformen, men som organisasjoner må de over 3.000 ansatte i de to fylkene og hundrevis av politikere få anledning til å komme videre. Forutsatt at regjeringen lytter til kloke råd om å overføre en rekke oppgaver fra stat til fylke, blir det også en rekke nye muligheter i den nye fylkeskommunen.

Mulighetene virker å ha kommet helt i skyggen av tautrekkingen og utskjellingen som har foregått i nord. Det bidrar til å svekke omdømmet til hele lokaldemokratiet når to fylker ikke klarer å samarbeide gjennom lokale folkevalgte organer, men må be regjeringen mekle.

Mekler Storberget har, med noen ekstra goder til Finnmark, lagt rammene for sammenslåingen. Alt som gjenstår, blir fellesnemndas oppgave å få på plass.

Kommunal Rapport skal følge nøye med på regionprosessen også framover. Særlig blir det interessant å se om vårt nye, nordligste fylke nå kommer i gang og klarer å gjennomføre prosessen godt – til beste for innbyggerne.