En forbedret pensjonsløsning

Da pensjonsreformen ble vedtatt i 2009, ble ikke partene enige om en ny offentlig tjenestepensjon, men det ble innført levealderjustering: Pensjonen justeres ned i takt med økt levealder, eller du må jobbe litt lenger for å få samme pensjon.

Men dagens offentlige ordning gir «full opptjening» etter 30 år, og ingen uttelling for å jobbe lenger. Dermed ville ordningen blitt stadig mindre verdt, særlig for unge, og derfor så alle parter at den måtte endres.

I den nye ordningen skal alle år i arbeid gi pensjonsopptjening, slik at det vil lønne seg å jobbe lenger, også i kommunene.

Den nye «påslagsmodellen» ble lansert i en utredning fra Arbeids- og sosialdepartementet i 2015. Fafo har beregnet at de aller fleste vil komme bedre ut med den nye ordningen hvis de står i jobb til de er 67 år – eller lenger. Det er blant dem som må gå av tidligere av helsemessige grunner, det finnes tapere. Å finne en løsning for «sliterne» har vært det mest krevende i forhandlingene, og her er ikke arbeidstakerne fornøyd.

Men mange med fysisk tunge yrker har kortere utdanning og vil tjene på at de får pensjon for flere år i yrkeslivet. De som har lengst utdanning har mindre fysisk belastende stillinger, og kan være i stand til å jobbe lenger.

Eldre arbeidstakere får beholde særaldersgrenser, for de yngre skal det forhandles om en løsning til høsten.

Alle partene er fornøyd med at de ble enige om en ny ordning, men ingen er helt fornøyd med resultatet. Det kjennetegner et godt forhandlingsresultat som ivaretar mange interesser.

Ordningen blir dyrere for kommunene, slik Kommunal Rapports nettutgave kunne fortelle lørdag. Ifølge KS blir veksten i kostnadene mindre enn før, og de blir mer forutsigbare.

Kommunenes største gevinst er at kompetente medarbeidere stimuleres til å stå lenger i jobb – og det trengs for at kommunene skal løse sine utfordringer i framtiden.