Siri Gedde-Dahl, leder av Offentlighetsutvalget, påpeker at det er enorm forskjell på kommunene når det gjelder åpenhet. Foto: Tone Holmquist
Siri Gedde-Dahl, leder av Offentlighetsutvalget, påpeker at det er enorm forskjell på kommunene når det gjelder åpenhet. Foto: Tone Holmquist
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Graden av åpenhet trenger søkelys

Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale?

Ikke minst omtalen av de kommunale selskapene som ‘mørke kroker’, er et varsku

Uten at det finnes hjemmel for det, sa 5 prosent av kommunene nei til å gi ut topplederens avtale da Pressens offentlighetsutvalg akkurat sjekket åpenheten i kommunene. Dette skulle være unødvendig. Å bli nektet innsyn er ikke tilfredsstillende når Justisdepartementet har fastslått at rådmannens endelige avtale er offentlig.

Dette er bare ett eksempel. Resultatene er dessverre for dårlige på flere områder, selv om noen kommuner scorer godt.

• Les også:Trøndere topper ny åpenhetsmåling

Ørland kommune kommer best ut, mens Kautokeino ligger helt i bunnen på Offentlighetsutvalgets indeks. Kautokeino mangler til og med postliste på nett.

Ordføreren sier til Kommunal Rapport at de jobber med å få en oppegående nettside. Målet er å bli en heldigital kommune, og han håper på kjempeframskritt. Det er gode ambisjoner for lokaldemokratiet. La oss håpe at det går fort framover. Dagens situasjon er uholdbar.

Grunnlaget for åpenhetsindeksen er hvordan innsynskrav blir håndtert, dels målt på tilgjengeligheten av viktig informasjon på kommunenes hjemmesider og dels på et spørreskjema til kommunene selv.

Indeksen viser at kommunene i Finnmark er i gjennomsnitt de mest lukkete, kommunene i Sogn og Fjordane de mest åpne. Store kommuner er i snitt mer åpne enn små. Litt over halvparten av kommunene besvarer innsynskrav innenfor lovens krav om tre virkedager.

Totalresultatet er heldigvis bedre enn sist offentlighetsutvalget laget åpenhetsindeks, for sju år siden. Det skulle bare mangle – med nye teknologiske muligheter, som gjør det både enklere og mer hensiktsmessig enn før å legge godt til rette for innsyn og sunn transparens.

Vi ser stor verdi i målingen. Graden av åpenhet trenger oppmerksomhet. Vi burde måle åpenheten i kommunene årlig, for å inspirere til nødvendig forbedring og vise hvem det er noe å lære av.

Nå sender Offentlighetsutvalget rapport og anbefalinger til kommunene. Her kan det være mye å hente. Ikke minst er rapportens omtale av de kommunale selskapene som «mørke kroker», et varsku.

Kommunal Rapport mener det er svært viktig å legge godt til rette for innsyn i kommunale selskaper, der vesentlig virksomhet for innbyggerne foregår, og der indeksen viser dårlige kår for en åpen og opplyst samtale.