Det er virkelig på tide å sette inn strakstiltak når ett av ti interkommunale selskaper oppgir at de ikke har noen postjournal, mener Kommunal Rapport. Arkivfoto: Magnus K. Bjørke
Det er virkelig på tide å sette inn strakstiltak når ett av ti interkommunale selskaper oppgir at de ikke har noen postjournal, mener Kommunal Rapport. Arkivfoto: Magnus K. BjørkeMagnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Påfallende dårlig tilrettelagt for innsyn

Det er flere oppsiktsvekkende funn i en fersk undersøkelse Kommunal Rapport har gjort om innsyn i interkommunale selskaper (IKS).

Alle IKS-er burde selvsagt hatt postliste digitalt tilgjengelig.

Som oppslaget i Kommunal Rapport nr. 20, vet nær alle de interkommunale selskapene at de er omfattet av offentlighetsloven, men halvparten tar faktisk ikke konsekvensen av det. Det er slik at halvparten av selskapene som har svart, ikke fører postjournal i tråd med lovens krav. Når om lag en tredel av IKS-ene har deltatt i undersøkelsen, er resultatet alarmerende svakt, tatt i betraktning hvor mye makt og verdier som forvaltes her – på vegne av fellesskapet.

Kommunal Rapport ser skrikende behov for mer innsyn enn i dag, mens bare to av ti av de interkommunale selskapene i undersøkelsen ser det slik. Alle IKS-er burde selvsagt hatt postliste digitalt tilgjengelig, men bare 13 prosent publiserer postliste på nett, avdekker undersøkelsen. Det er kritisk fordi offentlig postjournal ført etter loven gir sentral kunnskap om hva som foregår. Den bør være en god inngang både for medier og for innbyggerne som ønsker å undersøke direkte. Det er virkelig på tide å sette inn strakstiltak når ett av ti interkommunale selskaper oppgir at de ikke har noen postjournal.

Det hadde også vært fornuftig om styremøter og representantskap i utgangspunktet var åpne for offentligheten. Men å følge loven må være et minimum.

Hvorfor påser ikke eierkommuner og revisjon i større grad at dette skjer – til beste for demokratiet?

I stedet registrerer vi at det er påfallende dårlig tilrettelagt for innsyn i mange kommuner også, når det kommer til ansettelse av rådmann i alle fall. Det viser en annen undersøkelse Kommunal Rapport har hatt gående de siste 15 månedene, og som vi nå publiserer resultatene av.

Det er kjent argumentasjon at det kan være så belastende å stå på offentlig søkerliste at gode kandidater kan forsvinne, hvis kommunen opprettholder kravet om offentlighet. Det er uansett spesielt når det viser seg at mange av søkerne som får være anonyme er rådmenn i andre kommuner, og ikke opplagte unntak som enkelte ledere fra næringslivet. Hensynet til at allmennheten åpent skal kunne kontrollere at det er den rette som får stillingen, er så viktig at det må gjelde.

Offentlig innsyn og kontroll har avslørt stygge saker i Kommune-Norge. Åpenhet vil generelt ha forebyggende effekt. Vi har advart mot interkommunale selskaper som blindsoner før, og Kommunal Rapports ferske kartlegginger gir god grunn til å fastholde kritisk søkelys på innsyn i hele sektoren.