Det er uheldig at fylkesmenn vurderer samme sak ulikt, mener Kommunal Rapport, og tar til orde for at innsyn og åpenhet bør veie tungt. Illustrasjon: Faksimile av Kommunal Rapport nr. 23
Det er uheldig at fylkesmenn vurderer samme sak ulikt, mener Kommunal Rapport, og tar til orde for at innsyn og åpenhet bør veie tungt. Illustrasjon: Faksimile av Kommunal Rapport nr. 23
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Åpen og opplyst samtale viktigst

Hva er vel mer vesentlig i et demokrati enn en åpen og opplyst samtale? Kan et ønske om anonymitet hos jobbsøkere trumfe dette?

Det bør sitte langt inne for en kommune å hemmeligholde navn på søkere.

Kommunal Rapport skriver denne uka om at to fylkesmenn har konkludert stikk i strid med hverandre, etter skjønnsmessig vurdering av hva som skal til for å bli unntatt fra offentlig søkerliste.

Mens Fylkesmannen i Oppland støttet seg på Sivilombudsmannens strenge praksis, hadde ikke Fylkesmannen i Vestfold noe å utsette på at daværende fylkesdirektør i Akershus fikk være anonym da han søkte jobb som rådmann.

Det er uheldig at resultatet blir så forskjellig når samme mann søker to forskjellige rådmannsstillinger, og noen klager inn de kommunale avgjørelsene. Begge kommunene som skulle ansette ny rådmann hadde innvilget søkerens ønske om å unndra navnet offentlighet – fordi søkeren hadde en sentral rolle og sto i en krevende omstillingsprosess.

Det er et kjent argument at mange opplever det så belastende å stå på offentlig søkerliste at gode kandidater kan droppe det. Kommunal Rapport mener uansett det skal sitte langt inne for en kommune å hemmeligholde navn på søkere. Det gjelder særlig søkere til en sentral stilling som kommunens øverste administrative leder.

Offentlig søkerliste er viktig for å hindre at andre hensyn enn kvalifikasjoner skal bli utslagsgivende for ansettelser. Allmennheten må kunne etterprøve avgjørelsene. Da er åpenhet avgjørende.

Fylkesmannen i Vestfold endte med å offentliggjøre navnet da lokalavisa klaget inn saken. Årsaken var at søkeren, etter at søknadsfristen gikk ut, hadde fått ny jobb som fylkesrådmann, og at begrunnelsen for å holde navnet hans hemmelig dermed ikke lenger var aktuell. Det skulle bare mangle.

Vilkårene bør generelt praktiseres strengt.

Kommunal Rapport har kartlagt rådmannssøkere og -tilsettinger fra 1. mars i fjor til 1. juni i år, inkludert prosjektledere for kommunesammenslåinger. Som offentliggjort i juni, ansatte én av tre kommuner rådmenn som ikke hadde navnet sitt åpent på søkerlista.

Det var i alt 24 av 72 søkere som var anonyme. Alarmerende mange av dem kom fra en annen lederstilling i det offentlige; hele 20 av de 24, faktisk. Kun fire av de hemmeligholdte søkerne kom altså fra det private næringsliv.

Som sivilombudsmannen kommenterte nyheten før sommeren, kan det virke som om kommunene ofte gir unntak, og at det kan være grunn til å undersøke om intensjonen bak loven overholdes. Konfidensialitet må vike for å sikre åpne prosesser. Det er all grunn til å fortsette å klage og få vurderinger av unntakene fra loven. Innsyn og åpenhet bør veie tungt når skjønnet skal utøves.