Et renovasjonsselskap skal først og fremst være effektive innsamlere av søppel. Om intern drift eller samarbeid med naboene er beste løsning, finnes det ikke ett godt svar på, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsfoto. Maria Lekve
Et renovasjonsselskap skal først og fremst være effektive innsamlere av søppel. Om intern drift eller samarbeid med naboene er beste løsning, finnes det ikke ett godt svar på, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsfoto. Maria Lekve
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Fornuft framfor ideologi

Finnes det egentlig et endelig svar på spørsmålet om interkommunalt samarbeid er et problem eller en fordel?

Kommune-sammenslåing gir en god anledning til å rydde i selskaps- strukturen.

I forbindelse med kommunereformen vurderer nå mange kommuner om de skal avvikle interkommunalt samarbeid. I denne ukeavisa forteller vi om status i Indre Østfold, hvor fem av til sammen 11 interkommunale selskaper trolig legges ned når fem kommuner går sammen til én.

Interkommunalt samarbeid har vært et lite, men tydelig argument fra regjeringen for hvorfor det har vært nødvendig med en kommunereform. Allerede da ekspertutvalget la fram sin rapport i 2014, sa daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H) at økningen i antall interkommunale selskaper «svekker lokaldemokratiet».

Kommunelovutvalget var ikke like negativ i sin framstilling. «Utvalget ser i utgangspunktet positivt på interkommunalt samarbeid. Det gir blant annet kommunene mulighet til å utnytte ressursene bedre gjennom stordriftsfordeler samt å øke kvaliteten på tjenestene», heter det i utredningen – selv om også utvalget pekte på demokratiske utfordringer.

Når Indre Østfold og de andre nye kommunene går igjennom sine selskaper, er det viktig å ha en konkret og praktisk tilnærming. Et renovasjonsselskap skal først og fremst være effektive innsamlere av søppel, med størst mulig gevinst for miljøet og lavest mulig kostnad for innbyggerne.

Samtidig er det liten tvil om at det å ha mange ulike selskaper, svekker oversikten. Kommunal Rapport har tidligere også påpekt det manglende innsynet i selskapene, og advart mot at interkommunale selskaper blir blindsoner uten åpenhet. Det er grunn til å gjenta den advarselen.

I kapitlet om interkommunalt samarbeid i den nye kommuneloven, blir slike selskaper definert som «kommunalt oppgavefellesskap». En klar og kjent utfordring ved å organisere tjenester slik, er at det blir større avstand mellom kommunestyret som står ansvarlige overfor velgerne, og styringen av tjenesten.

Om en kommune velger et kommunalt oppgavefellesskap, har lokalpolitikerne fortsatt ansvar for å stille tydelige krav til tjenesten som skal leveres – og kontrollere om målene blir nådd. Det hjelper lite å gå sammen med andre kommuner om et større barnevernskontor, om ikke saksbehandlingstiden går ned og praksisen blir mer konsistent.

Kommunesammenslåing gir en god anledning til å rydde i selskapsstrukturen. Alle kommuner bør gjøre det med jevne mellomrom. Men om intern drift eller samarbeid med naboene er beste løsning, finnes det ikke ett godt svar på. Fornuften må få rå.