KS avviser de fleste forslagene fra varslingsutvalget ledet av Anne Cathrine Frøstrup, som leverte sin utredning til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i mars. Foto: Magnus K. Bjørke
KS avviser de fleste forslagene fra varslingsutvalget ledet av Anne Cathrine Frøstrup, som leverte sin utredning til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i mars. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Lite offensivt om varsling fra KS

Ved å si nei til de fleste forslagene til et bedre varslervern, er det fare for at KS plasserer seg i bås med dem som ser på varslere mest som kranglete arbeidstakere.

Det kan ikke være tvil om at det kan være vanskelig å være varsler i Norge i dag, og at prisen for å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen kan bli høy.

Varslere blir utsatt for gjengjeldelse, de blir sykmeldt og mister i verste fall jobben. Personlige tragedier kan følge i kjølvannet av det som var ment som et bidrag til å rette opp et alvorlig forhold.

I en slik situasjon kan det åpenbart provosere at KS i sin høringsuttalelse til utredningen fra varslingsutvalget, «Varsling – verdier og vern», mener at varslingsreglene i det vesentlige fungerer godt, og avviser nesten alle forslag til endringer.

Utvalgets mandat var nettopp å undersøke om det er behov for å styrke varslervernet, og svaret må tolkes som et unisont ja, selv om utvalget er delt i synet på noen av de konkrete forslagene.

 «Varsling er en verdi, ikke et problem», konkluderte utvalget, men pekte på flere utfordringer; at varslingsbegrepet er vanskelig å forholde seg til, at det ofte er varsleren og ikke saken det varsles om som får oppmerksomhet, og at mange tier om kritikkverdige forhold fordi de frykter konsekvensene av å varsle.

Advokat Bente Stenberg-Nilsen i KS satt i utvalget og støttet mange av forslagene i utredningen, som å opprette et eget varslerombud med oppgave å gi veiledning og støtte til dem som er i en vanskelig situasjon i forbindelse med varsling.

Et ombud er anbefalt av mange varslere, og utvalget sto samlet bak forslaget. Men selv om Stenberg-Nilsen var én av to saksbehandlere på høringsuttalelsen, fikk hun ikke gjennomslag i KS. Da uttalelsen gikk til hovedstyret for behandling, var det med negativt syn på et slikt ombud, signert adm.dir. Lasse Hansen og arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

KS støtter derimot at det i loven skal tydeliggjøres bedre at saker som handler om misnøye med eget arbeidsforhold, ikke skal betraktes som varslingssaker.

Det kan være nyttig. Det er uheldig om varslingsinstituttet utvannes, men her gjelder det ikke å kaste ut barnet med badevannet. Varsel om forhold som bare gjelder den enkelte, kan være omfattet av varslingsreglene, for eksempel hvis det indikerer systemsvikt.

Regelen er at det kritikkverdige forholdet det varsles om, skal ha en viss allmenn interesse. En klage på et arbeidsmiljø som går på både helsa og produktiviten løs, må sies å ha det.

• Les også:Nytt ombud kan bli viktig for varslere