To gårder satser i Nes i Hallingdal satser på alpakkadrift. Kommunen ligger lavt på Framtidsbarometeret, og trenger særlig nye arbeidsplasser. Foto: Magnus K. Bjørke
To gårder satser i Nes i Hallingdal satser på alpakkadrift. Kommunen ligger lavt på Framtidsbarometeret, og trenger særlig nye arbeidsplasser. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Fare på ferde for de små kommunene

Hvordan vil det gå med din kommune, hvis det plutselig skulle skje endringer i samfunnet – for eksempel av økonomisk art?

Det er mye å la seg inspirere av hos Framtids-barometerets beste.

Kommunal Rapport publiserer denne uka Framtidsbarometeret, som er en sammenstilling av data for folketall, sysselsetting/næringsliv og økonomi. Målet er å bidra til en faktabasert debatt om den enkelte kommunens utsikter målt mot resten av landet.

Redaksjonen har valgt ut 22 forskjellige indikatorer, som sammen kan gi et bilde av om kommunen har høy eller lav risiko. Nå kan du sjekke hvordan utsiktene er for din kommune – og for naboen.

Hensikten er å bidra til at spesielt folkevalgte kan få bedre oversikt over hvor store økonomiske utfordringer kommunen deres har sammenliknet med resten av landet de neste fire årene.

Hvis kommunen tar hensyn til utfordringene det ser ut til at den vil møte, kan selvsagt utsiktene påvirkes i positiv retning.

Hvis tiltak ikke settes inn, kan forskjellene vise seg å bli betydelige mellom store og små kommuner, viser Framtidsbarometeret fra Kommunal Rapport. Som i fjor, er det de store kommunene som har klart best forutsetninger for å møte framtida, ifølge kriteriene i Framtidsbarometeret.

Kommuner på over 50.000 innbyggere havner langt høyere på tabellen enn kommuner under 5.000 innbyggere. De to eneste indikatorene de store kommunene scorer dårlig på, er inntektsnivået og inntekter fra Havbruksfondet.

De små kommunene har i mange tilfeller dystre utsikter hva gjelder utvikling i folketall. Særlig ligger de små an til å få færre innbyggere i yrkesaktiv alder. Dermed blir det også færre som betaler inntektsskatt. Disse kommunene har også en utfordring med kostnadene; de minste drifter både barnehage, grunnskole og pleie og omsorg med ganske høye utgifter – selv etter korreksjon for forventet utgiftsbehov.

Vi håper Framtidsbarometeret kan være nyttig journalistikk om scenarioene for lokalpolitikerne – og at det skal komme innbyggerne til gode. Samtidig legger det til rette for å konfrontere folkevalgte som eventuelt ikke tar hensyn til det de får tegnet opp klare konturer av.

Det er mye å la seg inspirere av hos Framtidsbarometerets beste. Kontrasten mellom nr. 2 på lista og naboen på 345. plass er påtakelig.

For alle bør Framtidsbarometeret være en påminnelse om hvor viktig det er å se de lange linjene når budsjettene nå skal legges.