Dessverre er det langt igjen til det er like mange kvinnelige som mannlige beslutningstakere på topp i kommunene, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsfoto: Joakim S. Enger
Dessverre er det langt igjen til det er like mange kvinnelige som mannlige beslutningstakere på topp i kommunene, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsfoto: Joakim S. Enger
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Mangfold må skapes med nominasjonene

Hvis ikke mangfold preger nominasjonene, blir ikke resultatet bedre etter kommunevalget neste år.

Det er dessverre dårlig stelt med mangfoldet i mange kommunestyrer.

Valglista bør speile mangfoldet blant innbyggerne, slik at beslutningene fra de folkevalgte kan bli gode for alle i kommunen. Dette skrev seniorrådgiverne Nina Johannesen og Frøydis Sund ved Likestillingssenteret om i et innlegg i Kommunal Rapports ukeavis tidligere i høst. Dette er en viktig påminnelse.

Ordfører Per Kristian Lunden i Risør gikk nylig ut i lokalavisa og oppfordret folk til å stille opp som lokalpolitikere, slik at flere partier i små kommuner klarer å stille lister og med god fordeling blant kandidatene. Forhåpentligvis gir oppfordringen hans resultater.

Selv her i ett av verdens mest likestilte land, er det dessverre dårlig stelt med mangfoldet i mange kommunestyrer. Det burde ikke være noen grunn til at andelen kvinner i kommunestyrene skal være lavere enn andelen menn. Her bør det være mangfold. Derfor minner vi om hvor viktig det er at valgkomiteene er bevisst på både kjønnsbalanse og andre særtrekk, som spredning i alder blant kandidatene – særlig kandidatene øverst på lista.

Potensialet i å ha ulike kandidater må ikke undervurderes. Det gjelder i bedrifters ledergrupper og administrativ kommuneledelse som i politiske organer. Det gir naturlig nok bedre beslutninger når man har sett en sak fra flere sider. Forskjellige utgangspunkt kan bidra til det.

Vi trenger større mangfold. Det er altfor langt igjen til vi har like mange kvinner som menn på topp i kommuneadministrasjonene. For ikke å snakke om hvor dårlig representert etniske minoriteter er på toppnivå i Kommune-Norge. Dette er betydelige utfordringer. 

Kommunal Rapports oversikt viser at andelen rådmenn som er kvinner, nådde 30 prosent i fjor, mot 28 prosent i 2016. Dette er for svakt. Etniske minoriteter har vi ingen systematisk oversikt over.

For å få opp andelen kvinnelige ordførere for eksempel, må partiene sørge for nok kvinner på listene som nå utformes. Kvinnene må plasseres sikkert og satses på når posisjonene skal fordeles. Det er nå det må skje.

Dessverre er det langt igjen til det er like mange kvinnelige som mannlige beslutningstakere på topp. Ved forrige kommune- og fylkestingsvalg stilte 59.983 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Kvinneandelen var 43 prosent, en økning på 1 prosentpoeng fra valget fire år før. Andelen med innvandrerbakgrunn steg 0,7 prosentpoeng til 4,2 prosent. Det er på tide å høyne. Det bør absolutt være mulig.

Fristen for innlevering av listeforslag er ikke før siste dagen i mars, ifølge valgloven. Det er altså tid til å gjøre en forskjell. Bruk den muligheten!