Oppfølgingen av vergesaken i Tolga involverte tre statsråder; Bent Høie og Tor Mikkel Wara og Monica Mæland. Debatten fortsetter – nå om frivillighet i vergespørsmål. Foto: Krister Sørbø, VG/NTB scanpix

Pålagt vergemål må være et unntak

Leder. I hvor stor grad kan det offentlige pålegge et menneske å ha en verge?
28.2 2019 10:14
Det er ingen sterk bevegelse for å flytte verge-målsordningen tilbake til kommunene. Bør likevel spørsmålet tas opp igjen?

Diskusjonen har gått høyt særlig etter at VG avslørte forholdene for folk som av ulike grunner har fått verge. Det som startet med situasjonen for tre brødre i Tolga, utviklet senere til en omfattende sak om hvordan vergemålet fungerer.

Vergemålsordningen gikk fra 1. juli 2013 over fra å være et kommunalt til et statlig ansvar, via fylkesmennene. Både på bakgrunn av avsløringene i VG og Riksrevisjonens rapport fra i fjor, framstår reformen som mislykket.

Saken i Tolga, der én av de tre omtalte brødrene til slutt fikk vergemålet omgjort etter at Fylkesmannen i Hedmark så et intervju med ham på tv, har framstått som et eksempel på hvor tilsynelatende tilfeldig saksbehandlingen kan være.

Ingen kan påstå at kommunene var spesielt gode til å håndtere vergemålet. Det er en vanskelig oppgave, men Riksrevisjonens rapport viser at det ikke er bedre under statlig ansvar.

Et poeng har kanskje blitt oversett i spørsmålet om tvungent vergemål: Den som fatter vedtak om at et menneske skal få en verge, bør ikke sitte på et fjernt kontor et annet sted og fatte vedtaket. Det trengs kunnskap både om personens situasjon og om omgivelsene. Jo lenger unna vedkommende avgjørelsen tas, jo dårligere informasjon har den som skal ta beslutningen. Da er det ikke rart det kan gå galt, som i tilfellet i Tolga.

Personer som er under tvungent vergemål bør heller få ekstra god oppfølging, med jevnlig informasjon flere ganger i året om hvordan deres eiendeler blir forvaltet. Antakelig bør det også minst årlig være en vurdering av om vergemålet skal opprettholdes. Vergenes disposisjoner bør også kontrolleres årlig av en utenforstående instans – som kommunerevisjonen.

Noen mennesker trenger verge selv om de selv ikke nødvendigvis ønsker det, og uten at de er uten såkalt rettslig handleevne. Hvordan det skal håndteres, er det nå strid om. Lovtolkningen kan medføre økte kostnader for kommunene, kommer det fram i en artikkel i Kommunal Rapports ukeavis.

Sivilombudsmannen advarer om at selv om departementet har som mål at inngrepet i folks liv skal bli redusert, kan det motsatte bli effekten. Kommunene er ikke hørt, til tross for at de fleste kommuner vil kjenne de personer som er under verge via andre tjenester som gis til vedkommende.

Det er ingen sterk bevegelse for å flytte vergemålsordningen tilbake til kommunene. Bør likevel spørsmålet tas opp igjen? Behandlingen av noen av samfunnets svakest stilte personer er i alle fall ikke slik at vi som velferdssamfunn på noen måte kan være fornøyd.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.