I Snåsa fikk kommunestyrerepresentantene bare 480 kroner i godtgjørelse i fjor, og 80 prosent av dem mener beløpet ikke står i forhold til arbeidsinnsatsen. Foto: Hanne Wien
I Snåsa fikk kommunestyrerepresentantene bare 480 kroner i godtgjørelse i fjor, og 80 prosent av dem mener beløpet ikke står i forhold til arbeidsinnsatsen. Foto: Hanne Wien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Makten viktigere enn godtgjørelsen

Kan vi forvente at noen gidder å stille som kommunestyrepolitiker for knapper og glansbilder?

Dugnads-innsatsen er av stor verdi.

Ansvaret og arbeidsbelastningen kommunestyrepolitikerne tar på vegne av fellesskapet, er prisverdig – i alle kommuner. Samtidig varierer godtgjørelsen veldig, viser en undersøkelse Kommunal Rapport har gjort.

Som publisert forrige uke, var det i fjor over 80.000 kroner i forskjell for innsatsen som folkevalgt i Oslo sammenlignet med Moskenes kommune, der medlemmene av kommunestyret måtte klare seg uten godtgjørelse.

I Snåsa fikk kommunestyrerepresentantene bare 480 kroner i godtgjørelse i fjor – for det ene dagmøtet som ble avholdt. Godtgjørelsen for kveldsmøter ble fjernet her ved inngangen til 2018.

Ifølge lokaldemokratiundersøkelsen mener hele 80 prosent av kommunestyremedlemmene i Snåsa at godtgjørelsen ikke står i forhold til arbeidsinnsatsen. Det er forståelig.

I gjennomsnitt fikk landets ordinære kommunestyrepolitikere 10.700 kroner i godtgjørelse i fjor, gitt svarene 332 kommuner har sendt Kommunal Rapport. Uansett er det klart at dugnadsinnsatsen er av stor verdi. I tillegg til å være til stede i møter, har kommunestyrerepresentantene ikke minst et arbeidsgiveransvar, som hviler på dem hele perioden de er valgt for.

Gapene mellom de mestbetalende og dem som ligger på bunn, speiler den politiske og økonomiske virkeligheten i Kommune-Norge. Kommuneloven sier at hvert kommunestyre skal sette sitt nivå. Det er rimelig at fastsettelsen skjer på bakgrunn av nødvendig lokalkunnskap. Det er også naturlig at fritidspolitikere godtgjøres etter en annen skala enn ansatte.

For lokalpolitikere er det naturlig at muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen veier tyngre enn godtgjørelsen de får for vervet. Samtidig kan vi ikke forvente at noen skal stille opp gratis. Alle har ikke nødvendigvis mulighet til det.

Det er en naturlig trend at ordførernes godtgjørelse i økende grad sammenlignes med stortingspolitikernes i stedet for lønna til for eksempel kommunens administrative toppledelse, slik det framgår på nyhetsplass denne uka. Når nye satser vedtas, vil det være klokt å markere at hver lokalpolitiker har betydning for kommunen. Det betyr på ingen måte at det er godtgjørelsen som skal være motivasjonen. Den må forbli som en kompensasjon.