For å være orientert og engasjert, trenger innbyggerne et variert medietilbud, som både fagpressen og lokalavisene er en viktig del av, mener Kommunal Rapport. Foto: Berit Roald, NTB scanpix
For å være orientert og engasjert, trenger innbyggerne et variert medietilbud, som både fagpressen og lokalavisene er en viktig del av, mener Kommunal Rapport. Foto: Berit Roald, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Mediestøtten avgjørende for demokratiet

I et nytt medielandskap er bidrag til et mangfold av redaktørstyrte medier svært viktig – lokalt som nasjonalt og tematisk.

Som mediestøtte-meldingen så riktig understreker, er mediepolitikk demokratipolitikk med grunnlag i ytringsfriheten.

Selv om Posten nå ser behov for å kutte dramatisk i postombæringen, er det viktig at sannhetssøkende journalistikk skal nå fram til brukere i alle kommuner. Også der det ikke er budlevering, og ingen markedsutsikter til at det skal bli det, har det selvsagt en vesentlig samfunnsmessig verdi å få fram nyheter, analyser og debattinnlegg oftere enn halve uka.

Den halverte postombæringen tilhører en betydelig nærmere virkelighet enn mange hadde sett for seg for kort tid siden. Det samme gjelder nye vaner og endret medieøkonomi. Dette fordrer rammebetingelser som legger til rette for positiv utvikling både av innhold og distribusjon fra mediehusene. Det betyr noen andre løsninger enn det regjeringen la fram i revidert nasjonalbudsjett og mediestøttemeldingen, samt innstillingen fra det offentlig oppnevnte momsutvalget sist uke.

For eksempel er det lett å se hvor lite framtidsrettet det er å kreve moms på Kommunal Rapports nyheter formidlet via nettavisen mens det er fritak når de trykkes på papir. I en tid der tilliten til mediene er under press, og kvalitet kan gjøre en forskjell, er det opplagt at tradisjonelle støtteordninger som momsfritaket for mediene også må gjelde for moderne plattformer. Det er klokelig innført likestilling for dagspressens ulike publiseringsformer, men regjeringen ser forunderlig nok ut til å holde momsfritak for dynamiske elektroniske fagpressemedier unna.

Kulturministeren sier til nettavisen Medier24 at hun håper å få ryddet opp i dette, og at hun vil jobbe for at digital nullmoms for fagpresse skal på plass i forskrift, som etter planen skal gjelde fra 1. juli. Det vil ha betydning langt ut over Kommunal Rapports ve og vel. Medieorganisasjonene har gitt flere gode innspill.

Det gjelder å se framover, til beste for innbyggerne, som trenger et variert tilbud både for å være orientert og engasjert.

Som mediestøttemeldingen så riktig understreker, er mediepolitikk demokratipolitikk med grunnlag i ytringsfriheten. I dette perspektivet ser det ikke så bra ut med lik, høy momssats over hele linjen, som det offentlig oppnevnte momsutvalget framhevet da de la fram sin innstilling for finansministeren i uka som gikk. Vi må kunne håpe og tro at regjering og storting ser farene for samfunnet ved å svekke mediestøtten nå.