For kommuner som har bygging av svømmeanlegg på agendaen, vil en klargjøring av fortolkingen av momsreglene være nyttig, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsfoto: Colourbox
For kommuner som har bygging av svømmeanlegg på agendaen, vil en klargjøring av fortolkingen av momsreglene være nyttig, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Betimelig å kartlegge momspraksis

Når kommuner tvinges til å redusere åpningstiden for vanlig publikumsbading, er det på tide å spørre om fortolkningen av regelene for momskompensasjon er fornuftig.

Det er bra at KS ønsker å kartlegge momspraksis og konsekvenser.

Skattemyndighetene definerer betalt adgang til en kommunal svømmehall som økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre. Dette betyr at kommunen ikke får momskompensasjon etter gjeldende regeltolkning – hvis svømmeanlegget holdes åpent for publikum.

Det kan innebære millioner av kroner i forskjell, og selvsagt være avgjørende for kommuner som har tatt det store løftet med å bygge svømmeanlegg. Om grunnen til å bygge svømmeanlegg aldri så mye var å oppfylle det lovpålagte kravet om å gi svømmeopplæring til skoleelever, er det jo logisk å kunne gi også andre innbyggere muligheten til å nyte godt av det.

I denne situasjonen vil det være nyttig å vite hvordan regelverket for momskompensasjon faktisk praktiseres i Kommune-Norge.

Derfor er det bra at KS ønsker å kartlegge momspraksis og konsekvenser, slik direktør for interessepolitikk, Helge Eide, sa til Kommunal Rapport forrige uke.

Hvis vi spør om fortolkningen av reglene for momskompensasjon tjener innbyggere, lokalsamfunn og folkehelse, er det selvsagt ønskelig at svaret skal være ja. Dessverre kan det synes som om svaret i dag er nei.

Risikoen for etterberegning av momskompensasjon gjelder både kostnader til investeringer og drift av anleggene.

Stavanger, Hamar og Drammen er alle eksempler på kommuner som har tilbakebetalt momskompensasjon etter restaurering og bygging av ulike bad. For Drammensbadet beløp det opprinnelige kravet seg til 73 millioner kroner. Etter klage til Skattedirektoratet ble det redusert til om lag 46 millioner kroner.

Det er uansett en lite hyggelig overraskelse å få krav i denne klassen. Drammen har argumentert for en momsordning for svømmeanlegg på linje med det som gjelder for kulturhus. Det kan virke klokt.

Etter runder med momskompensasjon for flere kulturhus, ble brukerbetaling som bare dekker en andel av kostnadene, ikke ansett som økonomisk aktivitet.

I første omgang vil det være betimelig å kartlegge praksis og konsekvenser blant kommuner som i disse tider har bygging av svømmeanlegg på agendaen. Det vil gi godt grunnlag for hvordan fortolkningen egentlig bør være.