Partilederdebatten på Arendalsuka, som markerte starten på valgkampen, var på ingen måte begrenset til temaer som står på dagsordenen i valget. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Partilederdebatten på Arendalsuka, som markerte starten på valgkampen, var på ingen måte begrenset til temaer som står på dagsordenen i valget. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Lokale saker må på topp i valgkampen

Rikspolitikernes må ikke få dominere valgkampen på en måte som tilslører at viktige spørsmål faktisk avgjøres lokalt.

Politiske skillelinjer lokalt og standpunkt i saker som opptar egne velgere, er viktigst å få fram.

Verken Erna eller Jonas er på valg 9. september, eller Audun eller Trine, for den saks skyld, selv om det kan virke sånn. Det er derimot 9.900 kommune- og fylkespolitikere, som skal velges blant over 54.000 listekandidater. De skal selv stå til ansvar overfor velgerne.

Deltakelsen til partitopper og andre rikspolitikere blir diskutert hvert fjerde år. Noen lokalpolitikere har erklært dem uønsket i kommunevalgkampen, mens andre har tro på at de er velgermagneter, og synes det er stas at de kommer og kaster glans over egen valgkamp.

Det er flott at lokalpolitiske saker løftes opp på den nasjonale arenaen, og at den politiske retningen til ulike partiene kommer fram og debatteres. Problemet er at rikstoppene med sine løfter kan tåkelegge hvem som har ansvaret for hva – og hva det enkelte kommunestyre eller fylkesting selv kan utrette. Dette kan gjøre interessen for å delta i valget mindre. Hvilken betydning har min stemme når det uansett er Stortinget og regjeringen som bestemmer?

Gratis skolemat, for eksempel, kan kommuner og fylker selv velge å innføre nå – én eller flere dager i uka, varm eller kald – om de prioriterer det. Skal dette bli en nasjonal ordning, må Ap først komme i posisjon til å innfri løftet, og det kan tidligst skje etter stortingsvalget om to år.

Hvor mange elever som fullfører videregående, er det først og fremst fylkeskommunene som kan påvirke, selv om Høyre er i regjering og har kunnskapsministeren selv.

I et lokalvalg er det viktigere at velgerne får vite hva partiene som stiller her, står for i de sakene de selv er opptatt av. Hvordan vil de sikre kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen? Hvordan skal skoleresultatene bedres og mobbesaker forebygges? Hvordan skal kommunen møte klimautfordringene? Her må kandidatene sørge for tydelige svar.

Og til dem som har i politikken i fire år eller mer: Hva har dere gjort med løftene fra valgkampen i 2015?

De politiske skillelinjene og samarbeidskonstellasjonene kan dessuten være helt ulike lokalt og nasjonalt. Det er ikke gitt at en Høyre-styrt kommune konkurranseutsetter omsorgstilbud, eller at eiendomsskatt ikke blir innført med en Frp-ordfører.

Politiske skillelinjer lokalt og standpunkt i saker som opptar egne velgere, er viktigst å få fram, sammen med et tilbakeblikk på hva de har utrettet i siste periode. Da kan velgerne gjøre godt begrunnede valg.