Når selvmordstanker har offentlig interesse

Heldigvis er hun i full jobb igjen. Det er en god stund siden hun brått inngikk sluttavtale med kommunen, etter krav om at hun straks måtte ut. Hun sier hun føler at hun har overskudd til å bidra nå. Hun er i en annen type stilling i en annen kommune enn før og forteller at livet har stabilisert seg, noe hennes ektemann bekrefter overfor Kommunal Rapport.

Hun velger å fortelle om selvmordstankene og hvordan en leder kan rammes, fordi hun mener det er viktig. Vi vet at selvmord er et samfunnsproblem og at åpenhet om psykisk helse og muligheten for å komme tilbake kan virke positivt. Derfor publiserer Kommunal Rapport denne historien når nye folkevalgte i disse dager skal ta fatt på sitt arbeidsgiveransvar.

I etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner er det nedfelt at pressen skal være varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Dette er Vær varsom-plakatens punkt 4.9, som videre sier: «Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Nå handler det om tanker om å gjøre livet slutt. Det er uansett flere hensyn å vurdere. I takt med større åpenhet i samfunnet, er det naturlig med høyere grad av åpenhet også i mediene. Mer åpenhet om hvordan også en toppleder kan preges av mørke tanker, kan redusere stigma og forhåpentligvis få flere til å søke hjelp, som kan være helt avgjørende. Det er et viktig poeng å merke seg rundt arbeidskonfliktene som hvert år utspiller seg.

Dessuten er det viktig å anerkjenne behov for en grundig faktaundersøkelse i den enkelte sak – huske at det er mennesker det handler om, og at det alltid er flere sider av en sak, som lederen Kommunal Rapport har intervjuet og hennes tidligere overordnede tydelig understreker.