Statsbudsjettet som regjeringspartiene stilte seg bak i Stortinget, gir kommunesektoren den lavest veksten på 15 år. Foto: Ørn E. Borgen, NTB scanpix

Krevende 2020 for kommunene

Leder. Stortinget vedtok sist uke de endelige rammene for kommuneøkonomien i 2020. 75 prosent av kommuner og fylker mener budsjettarbeidet de nå er i ferd med å fullføre, er mer krevende enn for ett år siden.
12.12 2019 08:06
Budsjettunder-søkelser viser at kommunene budsjetterer med kritisk lave driftsresultater i 2020.

Statsbudsjettet som regjeringspartiene stilte seg bak i Stortinget, gir kommunesektoren en realvekst i frie inntekter på bare 0,3 prosent neste år. Dette er den lavest veksten kommunene har fått på 15 år.

Budsjettundersøkelser fra KS og Kommunal Rapport, som omtales i denne avisa, viser at kommunene budsjetterer med kritisk lave driftsresultater i 2020.

KS anslår netto driftsresultat for kommunene utenom Oslo til å bli 0,3–0,5 prosent. Anbefalt nivå er 1,75 prosent. Over halvparten av kommunene med under 10.000 innbyggere budsjetterer med negativt resultat i 2020.

Stortingsflertallet undervurderer kommunesektorens utgifter, ifølge KS-undersøkelsen. Kommunene forventer sterkere vekst i utgifter til pleie- og omsorgstjenester enn statsbudsjettet legger til grunn. De erfarer også at bemanningsnormene i skoler og barnehager er underfinansiert. I fylkene skyter utgiftene til ferjedrift i været.

Regjeringspartiene begrenser i tillegg kommunenes muligheter til å skaffe seg egne inntekter ved å kutte satsene for eiendomsskatt. Dette er samtidig en uheldig begrensning i det lokale selvstyret.

Når Stortinget denne fredagen vedtar skatte- og avgiftspolitikken for 2020, taper kommunene den årelange kampen om ansvaret for skatteoppkrevingen. De fire regjeringspartiene sikrer flertall for at staten overtar, opposisjonen støtter kommunene.

Det er bra at flertallet understreker at kommunene skal få samme styringsinformasjon som de får av kemneren nå.

Overføringen vil svekke de økonomiske fagmiljøene i kommunene. Lengre avstand til skattekontoret kan føre til dårligere tjenester til lokalt næringsliv og dårligere kontroll med arbeidslivskriminalitet. Erfaringer fra Danmark viser at det er en reell fare for at staten ikke klarer å kreve inn så mye skatt som de kommunale kemnerne – noe som kan svekke kommunenes inntekter i neste runde.

Det er beklagelig at stortingsflertallet vedtar et statsbudsjett med stor risiko for at viktige velferdstjenester blir svekket i mange kommuner og fylker. Kommunene kan håpe på ekstraordinære skatteinntekter og penger fra Havbruksfondet, men dette er svært uforutsigbare inntekter som man ikke kan basere driften av en kommune på.      

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.