Når Samfunnsbedriftene (KS Bedrift) ikke lenger er medlemmer i KS, bør de heller ikke ha stemmerett i KS’ styrende organer. Illustrasjonsfoto: Terje Lien
Når Samfunnsbedriftene (KS Bedrift) ikke lenger er medlemmer i KS, bør de heller ikke ha stemmerett i KS’ styrende organer. Illustrasjonsfoto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Bedriftene bør ikke ha stemmerett i KS

Til uka samles 252 delegater fra hele landet til KS’ landsting. 25 av disse representerer KS Bedrift. Landstinget skal avgjøre om vedtektene skal endres, slik at KS Bedrifts innflytelse i KS begrenses.

Når Samfunns-bedriftene ikke lenger er medlemmer i KS, bør de heller ikke ha stemmerett i KS’ styrende organer.

KS Bedrift har skiftet navn til Samfunnsbedriftene. Det er et godt navn. De over 500 kommunalt eide medlemsbedriftene løser livsviktige oppgaver som gjør lokalsamfunn trygge og bærekraftige. De produserer energi, sirkulerer avfall og driver havner.

Direktør Øivind Brevik begrunnet i Kommunal Rapport for to uker siden navneskiftet med at «KS Bedrift har vært en selvstendig organisasjon, og ikke en del av KS, siden 2014». Likevel har de beholdt representasjon med stemmerett i KS’ styrende organer nasjonalt og regionalt.

Etter forslag fra organisasjonsutvalget og høring i fylkesstyrene, landet flertallet i KS’ hovedstyre før jul på små justeringer i Samfunnsbedriftenes rolle. De skal fortsatt være representert i KS’ styrende organer, men på landstinget skal de ikke lenger delta i valg av hovedstyre, bare leder og nestledere.

Arbeiderpartiet og MDG foreslo at bedriftsrepresentantene heller ikke skal delta i valg av leder og nestledere. MDGs hovedstyremedlem, byråd Hanna Marcussen fra Oslo, foreslo primært at Samfunnsbedriftene heller ikke skal være representert med stemmerett i KS’ styrende organer. Dette forslaget er fremmet av fylkesstyret i KS i Oslo.

Det kreves to tredels flertall i landstinget for å endre KS’ vedtekter. Derfor blir trolig innstillingen fra flertallet i hovedstyret vedtatt. Det er beklagelig.

Det er kommuner og fylkeskommuner som er medlemmer i KS. Dette er også institusjonene i lokaldemokratiet, som er styrt av folkevalgte. KS som organisasjon bør gjenspeile dette, slik at det er folkevalgte i den politiske ledelsen regionalt og nasjonalt.

Når Samfunnsbedriftene ikke lenger er medlemmer i KS, bør de heller ikke ha stemmerett i KS’ styrende organer.

• Les også: KS Bedrift splitter KS (kommentar)

Samfunnsbedriftene ønsker å «delta i KS’ styrende organer som i dag». De vil gjøre «bedriftenes behov» kjent og ha muligheten til å sette «saker av betydning for bedriftene på dagsorden».

Denne muligheten til å gi viktige innspill – både for bedriftene og KS – kan Samfunnsbedriftene også oppnå ved å ha observatørstatus i KS’ styrende organer, med tale- og forslagsrett. Dette er den samme rollen som kommunedirektørutvalgenes ledere har i dag, nasjonalt og i fylkene.