Litt mer handlingsrom, takk!

Både Kommunal Rapport og Norsk Kommunedirektørforum har nylig spurt landets kommunale toppsjefer om hvordan det står til. Tilbakemeldingen er at de aller fleste trives, men at det nå drar seg til.

Det er bra at lederne trives. Behovet for robuste kommunedirektører er større enn på lenge. At stillingen vurderes som mer utfordrende, er naturlig.

Kommune-Norge er på full fart inn i tøffe omstillinger og budsjettkutt. Kommunedirektørene er sentrale i dette arbeidet. De skal – sammen med resten av administrasjonen – legge grunnlaget for politiske beslutninger som sikrer sunn drift og utvikling.

Det er ikke bestandig like enkelt. Riktignok er det sagt at ansvarlige politikere er mot summen av alt de er for. Det er likevel vanskelig å vedta kutt i tjenester og tilbud og/eller øke gebyr og skatter til innbyggerne. Tross alt er det bare et år siden lokalvalget. Da satt løftene løst.

I politikken er det en tid for løfter og en tid for å tilpasse løftene til realitetene. Nå er det tid for realitetssjekk. Det vet kommunedirektørene. 87 av 156 (55,8 prosent) i Kommunal Rapports undersøkelse tror at årets regnskap vil ende med driftsunderskudd.

Flere kommuner nærmer seg innmelding på Robek-lista. I så fall blir det mindre lokalt handlingsrom.

Det vil lokalpolitikerne merke. De kan for eksempel ikke ta opp nye lån. I stedet må de betale ned gjeld og sikre balanse i driften. For kommunedirektørene kan Robek – hvis alvoret siger inn over politikerne – gi administrasjonen handlingsrom for endring og omstilling.

Størrelsen på handlingsrommet er nemlig det toppsjefene trekker fram som en av faktorene som avgjør om de forlater eller blir i stillingen, ifølge undersøkelsen som Universitetet i Agder har gjort for kommunedirektørforumet.

Handlingsrommet gjelder både økonomiske disposisjoner og organisatoriske faktorer.

Dette er et naturlig ønske. Hvilken toppsjef vil ha et styre som bruker tid på detaljer og drar rundt i organisasjonen for å høre hvordan det står til, i stedet for å meisle ut strategi og konsentrere seg om det store bildet?

Kommuner og private selskaper eller organisasjoner er ikke sammenlignbare i ett og alt. Kommunen styres av folkevalgte som står til ansvar overfor innbyggerne.

Det er likevel bekymringsfullt å lese kommentarer i Kommunal Rapports undersøkelse som forteller om «enkelte politikere som bruker all sin tid på å gå inn i alle detaljer i administrativ drift. De legger konstant opp til en konfliktlinje og leter etter feil i en allerede hardt rammet kommune som skal forsøke å bli økonomisk bærekraftig».

En kommune kan ikke drives etter slike prinsipper, eller mangel på sådanne. Politikerne må ha mot til å gi kommunedirektøren handlingsrom med utgangspunkt i klare og entydige politiske signaler og tilstrekkelige økonomiske rammer.

De siste punktene er to andre faktorer som topplederne trekker fram i undersøkelsen fra Universitetet i Agder. Med på listen hører også at ordfører og kommunedirektør må ha gjensidig tillit og respekt for hverandres roller. Kommunen må også være åpen for nytenkning.

I de fleste kommuner fungerer samarbeidet noenlunde siden åtte av ti toppledere stortrives på jobben. Samtidig tyder undersøkelsene på at noen flere er misfornøyd eller usikre på hvor lenge de blir i stillingen. I 2023 svarte ingen av topplederne at de i noen grad var misfornøyde med stillingen. I år er 7,4 prosent av topplederne litt misfornøyde.

Tallene er små. De kan henge sammen med skifte av ordfører og politisk flertall mange steder. Uansett må vi regne med flere utskiftninger av kommunedirektører framover.

Enten et skifte er riktig eller ikke, blir det ikke mindre behov for toppledere som er villig til å lede omstilling og endring. Da trengs handlingsrom og mandat til å se lenger fram enn til neste valg. Det handlingsrommet må politikerne være villig til å gi lederne.