Debatt
Lovbrudd setter tilliten til lokaldemokratiet i spill
Reglene Stortinget har vedtatt, skal følges, uavhengig av sittende regjeringer. Derfor er det alvorlig at statsråd Erling Sande ikke tar lovbruddene i arealsaker på alvor.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Kommunal- og distriktsminister Erling Sandes innlegg i Kommunal Rapport viser at han ikke har forstått, eller vil forstå, de funn som ble avdekket i NRKs undersøkelse om manglende utredninger i arealsaker.
Undersøkelsen handler ikke om at kommunene er «dårlige arealplanleggere», eller at kommunene nedprioriterer natur. Den handler om juridiske saksbehandlingsfeil i form av mangelfulle vedtak.
Når det skjer systematiske lovbrudd uten at sakene blir kontrollert, er det systemet som svikter.
Funnene kan enkelt oppsummeres med at kommunene gang på gang vedtar planer uten at lovens krav til utredning blir fulgt. Dermed får ikke de folkevalgte i kommunene den kunnskapen de trenger for å gjøre forsvarlige prioriteringer. Dette er lovens krav til utredning, medvirkning og kontroll, som Sande omtaler som «naturbyråkrati».
Andre ville kanskje betegnet dette, altså kunnskapsbaserte beslutninger, som selve livsnerven i det lokale selvstyret. Dommen som bør felles i forlengelsen av undersøkelsen, er at staten har sviktet kommunene. Staten har sviktet i sin veiledning, i sin medvirkning og i sin kontroll av kommunene.
NRK har de siste årene vist hvordan arealforvaltningen foregår i praksis. Landet bygges ned bit for bit, uten at noen har oversikt eller kontroll.
Lokalaviser over hele landet har fulgt opp. Daglig skrives det saker om hvordan utbyggingstiltak oppnår politisk flertall i kommunene til tross for store protester.
Den fjerde statsmakt tar det ansvaret som egentlig hører inn under statlige myndigheter – nemlig kontrollfunksjonen. Når skal våre folkevalgte på nasjonalt nivå erkjenne at vi har et system som ikke fungerer?
De sakene som nå avdekkes i pressen, er imidlertid ingen nyhet i egentlig forstand. I flere år har et samlet forskningsmiljø ropt varsku om naturforvaltningen i Norge.
Riksrevisjonen har også i flere rapporter kommet med klare advarsler: Måten vi forvalter arealene på, er klart i strid med en bærekraftig arealforvaltning, og kontrollsystemene fungerer ikke.
Man skulle tro at slike undersøkelser førte til at både storting og regjering tok affære, men det har ikke skjedd noe som helst. I stedet er det den type retorikk som Sande nå fører i pennen som gjentas gang på gang; at vi har vernet langt mer enn det som er bygd ut, at man har tillit til at kommunene følger, eller prøver å følge, loven. Og at dette uansett er saker som skal avgjøres lokalt.
I sin iver etter å forsvare det kommunale selvstyret klarer statsråd Sande i realiteten å sparke bein under hele ideen om det kommunale selvstyret på arealforvaltningens område. Reglene om utredning og prosess skal jo først og fremst sikre at innbyggerne og de folkevalgte i kommunene får kunnskap om virkningene av de planer og tiltak som lokalpolitikerne til slutt skal ta stilling til.
I lys av det som fremgår av NRKs undersøkelse, bør lokalpolitikere i det ganske land kreve at alle relevante opplysninger ligger på deres bord før nye beslutninger tas. Fanget i sin egen retorikk, hvor statsråden også underminerer Stortingets lovgivning, fremstår det som om lokalpolitikerne ikke trenger å være så opptatt av kunnskap. Dette er jo tross at bare tale om naturbyråkrati.
Reglene Stortinget har vedtatt, skal følges – uavhengig av sittende regjeringer. Det er derfor alvorlig at Sande, som ansvarlig statsråd, ikke tar lovbruddene på alvor. Det er tilliten til lokaldemokratiet som er i spill.
Vi erfarer jevnlig at systemet svikter. Vi tør påstå at de fleste beslutninger om ny eller endret arealbruk bygger på rettslige feil eller mangler. Noen ganger er det tale om små feil. Andre ganger er det tale om alvorlige feil, ved at beslutninger om ny arealbruk treffes uten at det foreligger tilstrekkelig eller korrekt kunnskap om konsekvensene.
Det som er mest alvorlig, er at det kan virke som om det er en manglende evne og vilje til å ta tak i systemsvikten.
Statsråden innser vel også at noe ikke fungerer, ved at det vises til at det arbeides med lovendringer og ny veiledning.
Med det er ikke nødvendigvis dagens regler det er noe galt med. Når det skjer systematiske lovbrudd uten at sakene blir kontrollert, er det systemet som svikter.
Justeringer av dagens regler vil neppe føre til endringer. Man må løfte diskusjonen til et høyere nivå; systembetraktninger. Denne oppgaven er nok for stor for Sande alene.
Det er på tide at Stortinget kommer på banen. Stortinget bør stille seg spørsmålet om de, som Sande, lever godt med et forvaltningssystem som ikke synes å følge opp Stortingets politikk og de lover Stortinget har vedtatt.