Med politisk mot kan milliarder spares

Nå trenger vi mange flere politikere som tør ta tak i problemet, akkurat slik ordførerne i Nes, Ullensaker, Eidsvoll og Nannestad gjør i sitt innlegg i Kommunal Rapport.

Kommunene møter stadig større forventninger, samtidig som økonomien strammes inn og arbeidskraften blir knappere.

Dette handler ikke om vilje i de enkelte kommunene, men om samordning og tilgang til kompetanse. Hele tre rapporter som har kommet ut det siste året, peker tydelig på det.

NOU-en Generalistkommunesystemet, KS’ Status Kommune 2024-rapport og ikke minst regjeringens perspektivmelding peker alle på det samme: Kommunene må i sterkere grad ta i bruk teknologi og digitalisere oppgaver for å løse utfordringene samfunnet vårt står overfor.

Samtidig viser rapportene at mange kommuner sliter med å opprettholde digitaliseringstempoet og realisere gevinstene.

Da blir det smått underlig at ett av våre viktigste virkemidler – en sterk digital offentlig sektor – i så stor grad utøves og utvikles forskjellig fra landsdel til landsdel. Kravene og forventningene vi har til offentlige tjenester er de samme, uavhengig av hvor vi bor og hva vi driver med.

«Vi tror det er et stort uforløst potensial i Kommune-Norge om man våger å ta debatten. En rekke administrative støttetjenester kan og bør samordnes! Det vil være utviklende. Fordelene bør være åpenbare. Leverandørmarkedet høster frukter av ulike systemvalg hos kommunene. Skreddersøm er det skredderen som får fortjeneste av. Det er ikke god business for det samlede Kommune-Norge», skriver ordførerne i sin kronikk.

Det er vi i Netcompany enige i, for dette er ikke nødvendigvis god forretning over tid for IT-bransjen heller.

For eksempel ser vi at på ett sted i landet kan det offentlige ta seg råd til å lage sine egne komplekse og store IT-løsninger, mens i andre landsdeler har man knapt råd til å skaffe seg billigste hyllevare.

Det er heller ikke uvanlig at den samme IT-løsningen som er brukt på ett fagfelt i én kommune, ikke er kvalifisert for å løse samme arbeidsoppgave i en annen kommune.

Vi har blant annet erfaring fra våre over 140 norske kommuner som kunder gjennom DigiBarnevern, et offentlig–privat samarbeid mellom Bufdir, KS Digital, åtte av landets største kommuner og Netcompany. Dette prosjektet har demonstrert at det kan skapes gode løsninger på tvers av statlige etater, kommuner og landsdeler.

Gjennom vårt arbeid sammen med kommunene har vi gjort oss noen erfaringer:

• Det er for lite kompetansedeling mellom kommunene, samtidig blir vi fortalt at de er svært forskjellige. Vi opplever at forskjellene ikke er så store som de tror.

• Det samarbeides for lite mellom kommunene om hvordan man digitalt skal løse de samme oppgavene. I for stor grad stiller man forskjellige krav til hvordan samme oppgave skal løses. Det er ikke bærekraftig å utvikle noe nytt dersom løsningen allerede finnes på markedet: Det er ikke samfunnsøkonomisk fornuftig å legge til rette for «skreddersydde behov», for da uteblir gevinstene.

Et viktig virkemiddel for å løse utfordringene over, er blant annet at fellestjenestene fra KS Digital fullt ut brukes av kommunene.

Norske kommuner pålegges mange føringer fra statlig hold. Disse må hver enkelt kommune motta, forstå og effektuere selv.

Det er selvsagt enklere å håndtere disse kravene for de store, og mye vanskeligere for de små kommunene. Et KS Digital med en tydelig aktiv rolle i å operasjonalisere disse føringene sammen med, og gjerne på vegne av, kommunene vil forsterke samhandlingen som flere rapporter etterlyser.

I årene som kommer, vil vi få mange flere rapporter om våre samfunnsutfordringer. Skal vi ha håp om å lese at utfordringene er i ferd med å bli løst med digitalisering som virkemiddel, må vi tenke nytt.

Vi vet hva utfordringene er. Vi vet også at de kan løses. Det som gjenstår, er politisk mot til å gjennomføre de nødvendige endringene. Derfor støtter vi ordførerne som tør å sette dette på dagsordenen.