Nå kommer hjemmesykehuset

 ARENDAL

Helseoppgavene får velferdsstat og velferdskommune i knestående. Vi mangler mennesker, teknologien må utnyttes bedre, styringen må bli bedre og ikke minst invitere til innovasjon. En del av løsningen er å flytte sykehuset hjem til pasienten. 

Dette er å ta samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten til et nytt nivå.

På Arendalsukas første dag var det befriende å høre representanter fra kommune, stat, politikk og helsenæringen diskutere noe som anviser en slik mulighet. De beskrev noe som kan se ut som et realistisk svar på noe av de problemene både helsepersonellkommisjonen og den ferske perspektivmeldingen beskriver. 

Jeg kommer tilbake til det optimistiske budskapet. Men først må vi snakke om det vanskeligste og mest ubehagelige i tiden; krig.

Er norske kommuner forberedt på krig? lød spørsmålet og overskriften på en KS-debatt mandag.

Det korte svaret er nei. Et mer fyldig svar er at mange kommuner er i ferd med å forberede seg. For eksempel Vadsø kommune. Ordfører Wenche Pedersen (A) fra Finnmarkskommunen sier vi må tørre å si dette høyt. Hennes kommune tar nå et eventuelt krigsutbrudd inn i arbeidet med den kommunale beredskapen. Det gjør den etter beskjed fra statsforvalteren i fylket.

Også fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund hos statsforvalteren i Innlandet bekreftet at mange kommuner tar ansvar. Samtidig henger noen fortsatt etter. Strekket i kommunelaget er – også her – for stort.

Elisabeth Sørbøe Aarsæther, direktør i direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppfordrer alle kommuner til å få på plass beredskapsråd. 

Hun sier de også må spørre seg om de har nok personell til å bemanne viktige kommunale tjenester i tilfelle krigshandlinger. Mange kommuneansatte vil kunne bli omdisponert i et slikt scenario.

Bakgrunnen for disse dramatiske vurderingene er selvsagt Russlands angrep på Ukraina og de erfaringene kommunale myndigheter der gjorde seg. I en video som ble spilt før debatten, fortalte flere ukrainske ordførere om at de måtte overta en rekke oppgaver etter krigsutbruddet, blant annet politiansvaret. Kommunen var den eneste myndigheten tilgjengelig.

Det minner meg beretningen fra Narviks ordfører i aprildagene 1940. Den unge ordføreren og juristen Theodor Broch måtte forhandle med tyskerne som representant for staten Norge. Broch skrev seinere om erfaringene fra de dramatiske dagene, og tiden forut. Formuleringen han brukte om verdensuroen, var at «vi hadde sett tegnene, men ikke tydet dem.»

Derfor er Wenche Pedersens formulering om at den mentale beredskap må være på plass så viktig. Vi må forestille oss det utenkelige. Og som hun og KS-leder Gunn Marit Helgesen, la vekt på: Vi må bygge sterke sivilsamfunn, hvor kommunen er en sentral aktør.

 De venter spent på regjeringens oppfølging av totalberedskapskommisjonens utredning. Der nevnes kommunen mange ganger, i motsetning til i Forsvarskommisjonens utredning. Pussig siden den siste kommisjonen ble ledet av en statsforvalter, Knut Storberget i Innlandet, og den første av en tidligere forsvarssjef, Harald Sunde.

Det var fra denne dystre krigspraten at jeg tok turen ned til en debatt om hvordan vi kan flytte behandling fra sykehuset hjem til pasientene. Tyngdeforskyvningen fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten er velkjent.

I samhandlingsreformen har mye handlet om utskrivningsklare pasienter og hvor mye det koster kommunene å ikke klare å ta imot pasienter som må ha oppfølging.

 Mandagens debatt tok samhandlingen et steg videre. Sykehuset skal flytte hjem, er mantraet. Jan Olav Høgetveit, leder for teknologi og innovasjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), snakket om at det største sykehuset som bygges der nå, er hjemmesykehuset.

 Ambisjonen ved OUS er å tilby 30 prosent av dagens behandling hjemme hos pasientene innen 2030.

Kommunaldirektør for helse i Oslo kommune, Svein Lyngroth, var klar på at dette åpnet for løsninger som svarer på noen av de problemene som beskrives både i helsepersonellkommisjonens utredning og den ferske perspektivmeldingen.

Men det er et stykke fram. Mye må endres i samhandling, holdninger mellom tjenestenivåene og ikke minst finansiering. Arenanøytral finansiering er et begrep som brukes. I dag risikerer den ene eller den andre parten å tape penger på at oppgaver flyttes og arbeidet effektiviseres.

Samtidig bar en rapport fra Kristiansund kommune bud om at det lar seg gjøre å integrere kommunehelse- og spesialisthelsetjeneste.

Etter helsedebatt ble dagen avsluttet med et pensjonsoppgjør. Har norske kommuner brutt EØS-avtalen ved å ikke legge tjenestepensjonen ut på anbud? Storebrand, som vil kjempe seg inn i kommunemarkedet, mener signalene fra overvåkingsorganet ESA tyder på det. Norske myndigheter mener at dagens praksis er grei. KLP har ikke noen offisiell mening om ESA-saken, siden dette er sak mellom den norske stat og ESA.

 Sentralt i pensjonsdebatten i regi av pensjonsrådgiverne i AON var Jon Hippe, leder for offentlig sektor i Storebrand og Sverre Thornes, konsernsjef, KLP. Hippe argumenterte hardt for mer konkurranse mens Thornes stilte spørsmål ved om anbudskriteriene ga kommunene et godt beslutningsgrunnlag.

Tonen mellom de to var høflig, men spent. Nå venter alle på ESAs avgjørelse. Skulle saken gå i Storebrands favør, kan kommuner som ikke har lagt pensjonen ut på anbud i verste fall risikere en økonomisk baksmell.