Nav undergraver kommunenes betalingsvilje

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et livsforbedrende tilbud for de med størst behov for tilrettelegging. Når Nav bruker tiltaket på andre grupper, undergraver de både formålet og kommunenes vilje til å medfinansiere.

Nav har mange arbeidsmarkedstiltak, men VTA er unikt. Tiltaket er spesielt utviklet for personer med utviklingshemming eller store tilpasningsbehov.

For denne gruppen er VTA kanskje den eneste veien til en meningsfull hverdag og deltakelse i arbeidslivet.

Likevel ser vi en urovekkende utvikling der Nav eksperimenterer med å bruke tiltaket for målgrupper som har mindre behov for tilrettelegging. Dette kan få alvorlige konsekvenser for både de menneskene tiltaket er laget for, og tiltakets finansieringsform inn i framtiden.

VTA er laget for å gi arbeid til mennesker med utviklingshemming eller omfattende bistandsbehov. Dersom tilbudet tilbys alle med den eneste forutsetningen at de er uføretrygdede, risikerer vi at de med størst behov, blir skjøvet ut. Resultatet er at tiltaket mister sitt opprinnelige formål og sin evne til å løfte de mest sårbare blant oss.

Kommunenes medfinansiering av VTA er avgjørende for tiltakets eksistens. Denne finansieringen er basert på en forventning om at VTA reduserer belastningen på det kommunale støtteapparatet ved å gi deltakerne struktur, sosial inkludering og en meningsfull aktivitet gjennom tilrettelagt arbeid.

Dersom tiltaket skifter fokus til andre målgrupper, vil kommunene få mindre avlastning for de menneskene tiltaket ble laget for. Dette kan svekke kommunenes vilje til å fortsette medfinansieringen, noe som setter hele tiltaket i fare.

En målgruppeglidning bort fra de som virkelig har behov for innsatsen, vil føre til at ressursene spres for tynt. Det svekker den langsiktige samfunnsøkonomiske gevinsten VTA er ment å gi.

Når mennesker med store tilretteleggingsbehov får meningsfull sysselsetting, reduseres overforbruket i det kommunale støtteapparatet. Samtidig øker deres livskvalitet og selvstendighet – noe som gir positive ringvirkninger for familiene og lokalsamfunnet.

Nav har allerede en rekke tiltak i verktøykassen sin som er godt egnet for mennesker med mindre behov for tilpasning og støtte. Å bruke VTA for disse gruppene er både unødvendig og ineffektivt.

I en tid hvor utenforskapet vokser og arbeidskraft blir en mangelvare, er det forståelig at Nav prøver å gjøre noe for å øke overgangen fra trygd til arbeid. Men å svekke VTA-tiltaket gjennom å inkludere andre målgrupper, er å prioritere kortsiktig gevinst på bekostning av de som trenger tiltaket mest. Dette vil undergrave både formålet med tiltaket og tilliten til Navs arbeidsmarkedspolitikk.

Vi mener at VTA må beskyttes for de som virkelig trenger det. Kommunenes vilje til medfinansiering avhenger av at tiltaket opprettholder sitt opprinnelige formål: Å gi de med størst tilretteleggingsbehov en plass i arbeidslivet.