Nitrogenrensing – derfor må staten betale

Oslofjorden er i akutt krise, og det er en allmenn oppfatning at det må settes i gang kraftfulle tiltak på flere felt for å få fjorden tilbake til akseptabel tilstand.

NIVA har gjennom sin rapport som ble presentert i juni 2021, påvist at det tilføres for mye nitrogen til fjorden. De største tilførslene kommer fra landbruket og kommunalt avløp.

Ordførerne rundt fjorden var raske til å uttale at kommunene skal gjøre sin del av jobben for å få dette til. Men de påpekte samtidig at dette tiltaket er av nasjonal betydning og har et slikt omfang at staten må bidra med økonomisk støtte til dette. Gjennom flere møter med daværende miljøvernminister Espen Barth Eide er dette kravet blitt avslått under henvisning til prinsippet om at «forurenser skal betale». Statsråden har også vist til at staten skal bidra med sitt, blant annet gjennom tiltak i landbruket.

Tiltak som må gjennomføres i landbruket, blir til sjuende og sist statens ansvar. Det er staten som betaler for disse tiltakene gjennom jordbruksavtalen, og det settes ikke i gang reduserende tiltak i et vesentlig omfang uten at staten gir økonomisk kompensasjon for dette.

Nå viser det seg imidlertid at tiltakene i landbruket på langt nær er tilstrekkelige for at landbruket skal ta sin del av nitrogenreduksjonen.

Undersøkelser foretatt av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) viser at selv med de mest ytterliggående forslagene som kreves gjennomført, reduseres ikke utslippene av nitrogen fra landbruket med mer enn 15 prosent.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har nylig sendt på høring et forslag om forskrift til regionale miljøkrav i jordbruket i Vestfold og Telemark, med høringsfrist 15. oktober. Effekten av tiltakene som foreslås er grundig beskrevet i vedlegg fra NIBIO (tabell 6.1).

Tiltakene som etter forslaget skal gjennomføres i Telemark, reduserer tilførslene av nitrogen fra landbruket kun med 4 prosent. Vestfold får strengere tiltak, og her kan man oppnå opptil 15 prosent reduksjon.

Forslagene for landbruket i Vestfold og Telemark er i hovedsak lik dem som allerede gjelder for Viken. Også her er det områder som ikke får strengere tiltak enn Telemark, og dermed kun oppnår 4 prosent reduksjon i nitrogentilførslene. Vi må derfor kunne legge til grunn at effekten av tiltak ikke blir noe større i Viken enn det som er beskrevet for Vestfold og Telemark.

Kommunene pålegges en betydelig større andel i sine reduksjoner av nitrogen enn hva tilfellet er for landbruket, til tross for at landbruket i dag bidrar med større nitrogentilførsler.

Når vi i tillegg vet at kostnaden pr. kilo nitrogen som fjernes i landbruket, er betydelig lavere enn pr. kg som fjernes i kommunale renseanlegg, så blir dette veldig skjevt. Det er et klart brudd på prinsippet om at forurenser skal betale.

Støtteordningen som kom på plass i statsbudsjettet 2024 er et godt tilskudd for kommuner som er i en utredningsfase, men er som en dråpe i havet som investeringsstøtte. Dagens tilskuddsnivå vil ikke merkes på gebyret for den enkelte abonnent.

Staten, gjennom jordbruksavtalen, betaler altså ikke for sin andel av nitrogenforurensningene som tilføres fjorden. Man overlater til kommunene å sørge for at mengden nitrogen reduseres tilstrekkelig til at fjorden kan friskmeldes. Derfor må staten betale kommunen en vesentlig andel av kostnadene for de investeringene som nå skal gjennomføres.