Debatt

Overgang til nye pasientjournaler kan gi kaos
Tre tiltak er nødvendige for å unngå kaos når Kommune-Norge skal ta i bruk nye pasientjournaler.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Over 290 kommuner står foran en massiv digital modernisering med nye elektroniske pasientjournaler (EPJ). Erfaringene fra Helseplattformen i Midt-Norge viser hvor krevende slike prosesser kan være.
Kritikken av plattformen har vist at dårlige systemer kan true pasientsikkerheten, og Riksrevisjonen har allerede slaktet løsningen.
En vellykket innføring krever mer enn gode anskaffelser.
En sentral utfordring er at få leverandører kan tilby slike systemer i Norge. Selv om flere løsninger brukes internasjonalt, krever de tilpasninger til norske forhold.
Det kan føre til kapasitetsproblemer når hundrevis av kommuner samtidig skal gjennomføre anskaffelser. Store kommuner kan få prioritet, mens mindre kommuner risikerer å bli hengende etter.
Markedet kan også bli dominert av noen få aktører, noe som hemmer innovasjon og øker kostnadene.
Kommunene har samordnet anskaffelser gjennom regionale samarbeid og KS’ anbefalinger, men implementeringen varierer. Selv innen samme region skjer utrullingen i ulikt tempo, noe som skaper en fragmentert leveransesituasjon. Dette kan føre til forsinkelser, kvalitetsproblemer og ineffektivitet.
For å sikre en smidig overgang til nye systemer må kommunene jobbe mer koordinert, og leverandørene må få bedre forutsigbarhet.
Tre tiltak er nødvendige for en vellykket implementering.
• Samordnet implementering:
Kommunene må forplikte seg til et felles oppstartsløp. Samarbeid innen regioner vil sikre en strømlinjeformet prosess, med deling av ressurser, opplæring og støttefunksjoner. En felles metodikk og milepælsplan vil gi forutsigbarhet og redusere risikoen for ineffektiv systemtilpasning.
• Forutsigbarhet for leverandørene:
Strukturerte implementeringsplaner må utformes tidlig i prosessen, slik at leverandørene kan planlegge kapasitet og ressurser. Dette innebærer å avtale en implementeringsplan med oppstartstidspunkter allerede i anskaffelsesfasen og koordinere teknisk integrasjon på tvers av kommuner. En felles styringsgruppe kan sikre at planen følges.
• Strukturert erfaringsdeling:
Kommunene som er først ute, bør dele erfaringer systematisk. En nasjonal erfaringsportal og faste samlinger kan bidra til at kommunene lærer av hverandres erfaringer og unngår fallgruver i implementeringen.
Norske kommuner står overfor en av de største digitale moderniseringene i helse- og omsorgssektoren. En vellykket innføring krever mer enn gode anskaffelser – det forutsetter koordinering mellom kommuner, leverandører og myndigheter.
Ved å planlegge sammen, gi leverandørene rom til å levere og systematisk dele erfaringer kan vi sikre en trygg, effektiv og bærekraftig digitalisering av Kommune-Norge.