Politikk eller skittkasting?

Politikk er spennende, utfordrende og morsomt. Det er noe jeg har hatt gleden av å drive med i rundt 25 år, og det har vært en stor del av livet.

Politikk handler om beslutninger, om styring og organisering av hvordan et samfunn utvikles. Men, det handler også om maktforhold, ressursfordeling og hvordan lover, regler og retningslinjer skal utformes og gjennomføres.

Politikk griper inn i og former alle deler av livet og samfunnet. Det er for en politisk nerd interessant og utviklende.

Politikk handler også om ulike ideologiske utgangspunkt, og verdier som konkurrerer om å forme framtiden for samfunnet i tråd med det man tror på. Kampen om å vinne fram er tøff, og det krever både innsats, hard hud og evne og vilje til å sette seg inn i komplekse saker.

Samtidig handler politikk om tillit. Det tar lang tid å bygge opp, men bare et sekund å rive ned.

Det skal etter min mening være rom for å mene noe høyt og rom for å være rivende uenige – men det skal begrense seg til sak og fakta. Dessverre er det ikke alltid slik, og da blir det nedrig og egentlig krevende.

«Skittkasting» i politikken er en strategi der politikere angriper motstanderne ved å bruke uriktige, misvisende eller nedsettende påstander. Mye legges i potten – alt fra falske anklager til personangrep og bevisst manipulering av informasjon.

Det er udelikat, og det er ødeleggende for politikken og ønsket om å være der. Skittkasting fører til polarisering og en giftig politisk atmosfære.

Det bidrar heller ikke til å bygge tillit, men til å rive den ned.

Jeg er en debattant som ikke går av veien for tøff ordbruk. Samtidig har jeg respekt for mine politiske motstandere og deres kamp for sitt syn. Og jeg har en grunnleggende regel: Det hele skal være basert på sak, ikke person.

Nylig har jeg opplevd at det er blitt gjort forsøk på karakterdrap på meg basert på en sak der fakta har vært kjent, der informasjon som opplyser en sak er gitt, og der et politisk organ enstemmig vedtok saken alt var basert på. Likevel kommer det angrep som går på person og karakteristikker som er rene personangrep.

Går det inn på meg? Nei. Grunnen til at jeg skriver om dette, er hva det fører til: Politikerforakt og at respekten forsvinner.

Hvem taper på det? Etter min mening taper vi alle på det. Fordi politikerforakt og manglende respekt for debattklima, politikken og politikeres interesse i samfunnsutvikling på sikt river ned det politikken skal være: Morsom, spennende og utfordrende.

Videre river det ned politikkens kjerneoppgave, som er å utvikle samfunnet og skape et best mulig samfunn for oss alle. Skjønner vi ikke de, svikter vi vår rolle som politikere, og vi ødelegger tilliten fra velgerne. Som samfunn taper vi alle på det, og derfor løfter jeg dette inn i det offentlige rom.

Mer og mer tid brukes på skittkasting eller å skape et narrativ basert på annet enn fakta og sakens innhold. Det er en utvikling som bør stoppes. Alle med politiske ambisjoner bør gå i seg selv, og stille seg spørsmålet: Er det politikk og samfunnsutvikling jeg skal drive med, eller er det skittkasting, stigmatisering og rasering av den politiske debatten?

Jeg tror jeg vet hva velgerne ønsker seg.