Reformparti uten reformforslag

ARENDAL

Høyre-leder Erna Solberg er utålmodig. Hun vil omstille Norge og har pekt ut en kurs. Siden offentlig sektor, og kommunene i særdeleshet, sluker mye av offentlige budsjetter, er det selvsagt interessant hva slags reformer som kan komme her.

Jeg har bladd i Høyres plan for omstilling, lansert under Arendalsuka onsdag, og finner lite konkret. Det heter at partiet skal være åpen for reformer som effektiviserer offentlig sektor. Høyre vil også ha en gjennomgang av offentlig sektor for å forenkle administrasjon og redusere kostnader. Det står også noen setninger om besparelser ved digitalisering og behovet for å hente ut større gevinster på området.

Vil ikke Høyre sette kommunene fri?

Dette er svakt for et parti som ønsker å framstå som reformparti.

Jeg spurte Solberg om hun kunne utdype punktene, og nevnte i den forbindelse utredningen om generalistkommunen var noe å ta tak i. Den ble bestilt av hennes egen regjering. Utredningen ble lagt vekk av Ap-/Sp-regjeringens statsråd Sigbjørn Gjelsvik straks den var overlevert i mars 2023.

Solberg lovte at denne særs viktige NOU-en skal opp av skuffen hvis Høyre får regjeringsmakt om ett år. Hun gikk så langt som å si at det er vanskelig å ha generalistkommuneprinsippet med dagens kommunestruktur. Diskusjonen må tas, men svaret er ikke gitt, var budskapet.

Hun antydet at en slik debatt betyr at det kan bli behov for å se på modeller hvor kommuner kjøper eller blir pålagt å kjøpe tjenester som de ikke makter å levere av andre kommuner.

Så la hun til at det det aller viktigste er å begrense statsforvalternes overprøving lokaldemokratiet.

Solberg forsikret at ingen skal være i tvil om at det blir reformer i stat og kommune med en ny Høyre-ledet regjering. Kostnadene ved å administrere i Norge skal ned. Ressurser skal flyttes fra administrasjon til tjenester.

Høyre-lederen sa at hun kunne hatt en liste med konkrete forslag, men poengterte at noe av dette, for eksempel en kritisk gjennomgang av hvordan helseforetakene styres, krever grundige utredninger. Andre reformer må ha sitt utspring nedenfra fordi makrodebatter, for eksempel om kommunestruktur, låser posisjonene.

I kommunesektoren tror Solberg det vil komme en debatt nedenfra når flere kommuner nå sliter med økonomien og antall kommuner på Robek øker.

Jeg forventer selvsagt ikke at et overordnet reformdokument skal gå detaljert inn i alt dette, eller hvilke konsekvenser det vil ha for oppgavefordelingen å legge ned fylkeskommunen.

Noen flere og presise overskrifter hadde jeg likevel forventet. Ikke minst om hvordan vi kan redusere den statlige detaljstyringen og rapporteringskravet i kommunesektoren. Høyre peker jo i reformplanen på hvilken kostnad og byrde dette er for næringslivet.

I kommunesektoren vil behovet for omstilling og endring bare øke hvis sektoren skal kunne tilpasse seg de utfordringene som venter. Det er vanskelig å se for seg at sektoren får det til med dagens stramme styringsregime. 

Den sittende regjeringen lanserte en tillitsreform. Den er langt på vei blitt en papirtiger med beskjedne resultater som ikke utfordrer struktur, kultur, organisering eller kontrollregimer. Regjeringen ønsker heller ikke noen diskusjon om generalistkommunen og hva som er en hensiktsmessig organisering av offentlig sektor.

I flere debatter her i Arendal om kommunesektorens situasjon, er strekket i laget trukket fram som et voksende problem. Strekket i kommunelaget betyr at noen kommuner kan få problemer med å levere lovpålagte tjenester og legge til rette for et velfungerende lokaldemokrati.

Svaret på dette kan bli, som Solberg antydet, flere krav om at staten skal få mer makt og myndighet. For eksempel en hjemmel til å pålegge kommuner å kjøpe oppgaver eller sette bort tjenester til andre kommuner. Eller enda tøffere; gi statsforvalterne myndighet til å pålegge kommuner som sliter, om å slå seg sammen.

Dette er svar som ikke egnet til å utvikle kommunesektoren.

Arbeiderpartiet burde ledet an i arbeidet med å sette offentlig sektor i stand til å møte det som venter, men partiet har langt på vei abdisert som reformparti. Det har åpnet et rom for Høyre som partiet bare delvis viser vilje til å fylle.

S Eller får vi flere og mer konkrete svar når partiet presenterer sitt program før stortingsvalget?