Annonse
Debatt
Regjeringen svekker kvaliteten i barnevernet
Gjennom regjeringens kvalitetsløft svekkes kompetansen i barnevernet. Det kan virke som om Ap-regjeringen ikke tror på utdanning.
Publisert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Ap-regjeringen mener ingen krav skal stilles til de som skal jobbe som saksbehandlere/barnevernskonsulenter/kontaktpersoner i det kommunale barnevernet med unntak av leder og stedfortreder.
De fjerner også kravet til at private aktører som barnevernet benytter seg av i ulike tiltak og utredninger, skal ha barnevernsfaglig kompetanse.
Et helt fagfelt har advart regjeringen mot å lefle med kompetanse i barnevernet.
For barnevernsinstitusjonene beholdes et krav om relevant bachelorutdanning for alle ansatte, selv om det også lempes noe på.
Ap argumenterer med at de vil gi kommunene større fleksibilitet for sammensetning av kompetanse i det kommunale barnevernet.
De argumenterer for en større bredde i kunnskapen i barnevernet.
De argumenterer for at barnevernsfaglig master står i motsetning til at ansatte har relasjonell kompetanse.
Dette til tross for at Stortinget i 2021 vedtok et kompetansekrav som innebærer barnevernsfaglig mastergrad fra 2031. Dette var veldokumentert, av hensyn til barn og foreldres rettssikkerhet og trygghet.
Alle utredninger og rapporter peker på behov for å styrke den barnevernsfaglige kompetansen for at utsatte barn og unge og deres familier skal møte et trygt og kompetent barnevern.
Barnevernsarbeidere har et stort faglig og etisk ansvar i møte med barn og familier. Kravene til faglig forsvarlighet er høye, og det barnevernsfaglige skjønnet står sentralt i profesjonsutøvelsen. Den skal baseres på kunnskap og ferdigheter som tilegnes gjennom barnevernsfaglig utdanning.
Den barnevernsfaglige kunnskapen utvikles kontinuerlig. Derfor er en viktig egenskap hos barnevernsarbeidere stadig å søke ny kunnskap.
Kompetansekravet som ble innført i forrige stortingsperiode, har gitt et etterlengtet løft for barnevernsfeltet. Mange har gjennomført relevante videreutdanninger og barnevernsfaglige mastergrader. Alt dette bidrar til kunnskapsutviklingen, hvor utdanningene, fagfeltet, barn og unge, familier og forskningen kan samarbeide om hva som skaper et godt barnevern.
Det bidrar også til økt anerkjennelse av barnevernet. Samhandlingen med andre styrkes, fordi kompetente barnevernsarbeidere samhandler bedre. Barna, ungdommene og familiene barnevernet vil møte trygge og kompetente voksne i det kommunale barnevernet, i barnevernsinstitusjonene og hos private aktører.
Vi har kunnskap som viser at utdanning virker. De med mastergrader er mer robuste i overgangen fra utdanning til yrkesliv innenfor barnevernet.
Det kan virke som om Ap-regjeringen ikke tror på utdanning. De synes å mene at det er en motsetning mellom relasjonell kompetanse og relevant erfaring og det å ha en barnevernsfaglig master eller grunnutdanning.
Blir en lege eller psykolog dårligere i møte med mennesker av sin lange utdanning? Vil vi akseptere at noen som skal operere blindtarmen vår ikke har lært om anatomi?
Med forslaget sitt raserer regjeringen muligheten for en felles forståelse om at vi må satse på å bygge barnevernsfaglig kompetanse for robuste tjenester. Hvorfor skal kommuner og tjenester bruke penger på dette når det ikke lenger finnes noen krav til utdanning overhodet? Hvorfor skal kommunene lønne folk med videreutdanninger og master når ingen har sagt at de trenger det?
Sp-/Ap-regjeringen satte ikke i verk noen nye tiltak når det gjelder kompetanse i barnevernet. De har stilt spørsmål ved om det er nødvendig med kompetansekrav. De har stukket kjepper i hjulene for en forutsigbar kompetansepolitikk for barnevernsfeltet.
Nå ønsker de å sette et endelig punktum for videre barnevernsfaglig kompetansebygging og utvikling av robuste tjenester.
De kunne støttet opp om at kommunene og barnevernsinstitusjonene skulle klare å oppfylle dagens kompetansekrav fra 2031. De kunne hørt på råd om å lage en nasjonal plan. De kunne jobbet aktivt med å sikre den barnevernsfaglige kompetansen over hele landet.
Etter vårt syn er barnevernet fra før underprioritert og underbudsjettert. Nå erkjenner vi at barnevernet også blir undergravd – av de som sitter med det øverste politiske ansvaret for barnevernet.
Det var den borgerlige regjeringen fra 2017–2021 som sikret et kompetanseløft for barnevernet, og de blir husket for det. Sp-/Ap-regjeringen vil bli husket for sin kvalitetssvikt av utsatte barn og unge.
Det er et helt fagfelt som har advart regjeringen mot å lefle med kompetanse i barnevernet. Kommuner, tjenester, fagorganisasjoner, brukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, forsknings- og kompetansesentre og Barneombudet, blant andre.
De samme aktørene appellerer nå til partiene på Stortinget for å sikre at regjeringen ikke får flertall for en kompetansefiendtlig politikk overfor de mest utsatte og sårbare i vårt samfunn.
