Rusreformen skal forebygge, men hvem skal gjøre jobben?

Da regjeringen la fram rusreformen, gjorde de det tydelig, allerede i tittelen, at den skulle være en forebyggingsreform. Problemet er bare at de som gjør jobben i dag, blir lagt ned.

Kunnskapsbasert forebygging av utenforskap er et av regjeringens satsinger i reformen. De skriver at «hver krone som blir brukt på tidlig og kunnskapsbasert forebygging, sparer samfunnet for flere kroner i senere behandling, rehabilitering og kriminalitetsforebygging».

Jeg kunne ikke være mer enig. Forebygging er det mest effektive tiltaket for å få ned rusbruk.

Så hva er det egentlig som skjer nå?

Det mest virkningsfulle arbeidet skjer tidlig i barnas nærmiljø – nærmere bestemt på helsestasjonen, barnehagen, skolen og fritiden. Trygge oppvekstmiljø, helt enkelt.

Men her kommer FOs store bekymring: Forebygging er i hovedsak er kommunenes ansvar, og et betimelig spørsmål nå, er om økonomien deres i det hele tatt gjør det mulig å prioritere og investere i nok sosialarbeidere til å gjøre det.

Spørsmålet er like aktuelt etter regjeringen la 5 milliarder kroner ekstra i kommunepotten.

For selv om kommunen er nøkkelen til forebygging, må de fleste kutte i tilbudet. Det gjelder både lovpålagte oppgaver, som skole og barnehager, og de ikke-lovpålagte, som fritidsklubber, oppsøkende tjenester og miljøterapeuter. Da blir det få igjen til kunnskapsbasert forebygging.

De som jobber i fagfeltet, vet at noen har større risiko for å utvikle rusproblemer enn andre. Sosiale og helsemessige forhold, som trangboddhet, dårlig familieøkonomi, utrygghet i hjemmet, psykiske helseutfordringer og frafall i skolen, utgjør risikofaktorer. Likevel kan målrettede tiltak ofte kompensere for eller redusere risikoen.

Om du bor for trangt til å ha besøk av venner hjemme, kan fritidsklubben, biblioteket eller lignende bli et naturlig og trygt møtested.

Om du blir mobbet eller holdt utenfor på skolen, kan redningen være en miljøterapeut som jobber strukturelt med skolemiljøet.

Om du ikke har trygge voksne hjemme, kan de på fritidsaktiviteten være dem som gir deg den veiledningen du trenger. Dette er kunnskapsbasert rusforebygging gjennom sosialt arbeid.

Å sørge for at barn ikke ruser seg, eller velger å slutte, handler mye om god sosialpolitikk. Likevel vil del to av rusreformen legge mer vekt på strengere straff for oppbevaring og bruk.

Dagens overdrevne straffefokus er kontraproduktivt. Å skjerpe straffer mens man legger ned forebyggende tiltak, gjør vondt verre. Forebygging skjer i oppvekstmiljøet, ikke på politihuset.

Politi og forebyggende tjenester er helt nødt til å samarbeide tett. Da må det også eksistere slike tilbud som politiet kan samarbeide med.

Kommunene trenger et betydelig økonomisk løft for å kunne innfri på målene til regjeringen. Husk at «hver krone som blir brukt på tidlig og kunnskapsbasert forebygging, sparer samfunnet for flere kroner i senere».

Ikke bare er det klok ressursbruk – det er også en viktig investering i framtida til barna våre.