Skolen skal bli bedre, igjen

Fredag la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fram stortingsmeldingen En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Den inneholder tiltak for mer praktisk, aktiv og variert læring fra femte til tiende klasse. Det skal gi bedre resultater.

Den profilerte statsråden er i ferd med å løfte skole og oppvekst som en mulig vinnersak for et hardt prøvet Arbeiderparti. Hun lover ingen kvikk fiks, men er tydelig på flere områder, ikke bare mobilbruk og balansen mellom digitale læremidler og bøker.

Mandag i forrige uke kom Høyre med sitt utkast til stortingsvalgprogram. Der varsles det en ungdomsskolereform. Høyre vil ikke gi slipp på posisjonen som skoleparti.

Begge partier vektlegger en mer praktisk skole, bedre kontroll med fraværet og tilpasset undervisning. Det siste er mest framhevet av Høyre. Ap snakker mer om fellesskolen. 

Partiene skiller lag flere steder, blant annet i tilnærmingen til hva lokale skolemyndigheter, som de kommunale skoleeierne kalles i stortingsmeldingen, skal gjøre.

Kunnskapsminister Nordtun, med fortid som ordfører, mener handlingsrommet for å utvikle skolen er større enn mange lokalpolitikere tror. I meldingen er det flere forslag som handler om hva lokale myndigheter skal gjøre for å støtte lærerne og skolelederne i deres jobb.

Noe handler om å satse mer på kompetanseutvikling, kunnskapsdeling innad og mellom kommuner, ikke minst mellom små kommuner som kan mangle kapasitet og kompetanse. Noe handler om å gi innhold til frasen om å bygge et bedre lag rundt eleven. Det betyr blant annet å avlaste lærerne og la andre faggrupper bistå. Det krever i så fall bedre tverrfaglig arbeid.

Stortingsmeldingen følger blant annet opp tanken om et nytt system for kvalitetsutvikling. Regjeringens metode er å støtte og legge til rette for gode lokale prosesser gjennom veiledning og vise fram eksempler fra kommuner som lykkes med dette.

Det henvises til ekspertgruppen for skolebidrag. I en rapport fra 2020 pekte den på hvordan «lokale skolemyndigheter må ha kunnskap om skolene, være ambisiøse og støtte utviklingsarbeid på skolene.»

Nordtun vil også gi kommunene bedre styringsinformasjon om hva som foregår ved å endre innretningen på de nasjonale prøvene. Bedre informasjon skal gjøre det lettere å bruke ressursene riktig. Også her er Høyre uenig. Betyr det flere lokale prøver i kommuner styrt av Høyre?

Regjeringen vil imidlertid ikke forskriftsfeste krav om jevnlige kvalitetsdialoger mellom kommuner og skoler. Enn så lenge stoler den på arbeidet som drives av KS, den statlige oppfølgingsordningen for skoler som sliter og at kommuner kan finne sammen i nettverk.

Her vil Høyre reformere oppfølgingsordning for kommuner som sliter med vedvarende dårlige resultater. Høyre åpner også for å kunne pålegge samarbeid med kommuner som gjør det bedre.

Partiet vil dessuten innføre en plikt for skolene til å gi intensivundervisning i lesing, skriving og regning for de som sliter mest. 

Det er forståelig og bra at skolepolitikk løftes på den politiske dagsordenen. En godt utdannet befolkning og en skole som fungerer, legger grunnlag for at mye annet skal gå bra i samfunnet.

Desto større blir frustrasjonen når skolen ikke innfrir til tross for tiltak, innsats og ressurser. I løpet av sine 11 måneder som statsråd har kunnskapsministeren opplevd det samme som flere av sine forgjengere. Hun har fått nedslående undersøkelser og rapporter.

Læringsresultatene faller. Motivasjonen for læring får en knekk i 5. klasse. Selv om de fleste unge trives på skolen, går fortsatt for mange ut av 10. klasse uten å beherske lesing, skriving og regning tilfredsstillende.

Det er åpenbart behov for endring, men hvordan skal skolen bli mindre teoritung samtidig som læringsresultatene skal bli bedre? Er mer tegning, form og farge løsningen, eller må elevene trenes på konsentrasjon og lære seg verdien av hardt arbeid?

I et samfunn som skriker etter kompetanse, er det krise at så mange unge faller utenfor arbeidsliv og videre utdanning. Nordtun minnet fredag om at samfunnet trenger svært mange nye fagarbeidere innen få år. De som skal inn i disse jobbene, må bli motivert for dette i løpet av de første 10 årene.

Skole- og oppvekst vil ikke dominere stortingsvalgkampen, men saken blir viktig som en del av partienes fortelling om framtidssamfunnet.