Sparetiltak rammer eldre

Alle beslutningstakere må våkne og forstå at forebygging og rehabilitering er en forutsetning for smarte, bærekraftige helsetjenester for befolkningsgruppen som vokser aller mest – de eldre.

Dette er tjenester som kan bidra til mestring og selvstendighet for eldre som opplever sykdom, skade eller andre utfordringer, og gi dem et godt liv i eget hjem.

Og til alle politikere som er mer opptatt av utgiftene: Dere sparer penger, fordi behovet for de dyreste og mest ressurskrevende tjenestene – som heldøgns omsorgsplasser – blir mindre.

En vinn-vinn-situasjon, med andre ord? Bra for folk og bra for økonomien. Så hvorfor skjer da dette:

• Flere helseforetak har vedtatt nedlegging av rehabiliteringsenheter og kommuner har kuttet i forebygging og rehabilitering.

• En stor kommune som Kristiansand har lagt ned «Forebyggende hjemmebesøk», tross gode resultater. Studier viser at forebyggende hjemmebesøk bidrar til å opprettholde eller øke de berørtes helse og livskvalitet, forebygge fall og utsette behov for omfattende helse- og omsorgstjenester.

• Flere kommuner har lagt ned tilbudet om hverdagsrehabilitering, selv om dette bidro til mer selvstendighet blant eldre som opplevde utfordringer.

• Ifølge Riksrevisjonens rapport fra våren 2024 er det store geografiske forskjeller på hjelpen innbyggerne kan regne med hvis de skulle ha behov for rehabilitering etter skade eller sykdom.

• Mange innbyggere har ikke tilgang på forebyggende tjenester eller veiledning i hvordan de kan tilrettelegge hjemmet sitt for å kunne bo der lengst mulig.

• Svært mange kommuner har lange ventelister på ergoterapitjenester. Eksempelvis må mennesker som trenger elektrisk rullestol til utebruk ofte vente lenge, noen steder rundt ett år. Vi vet at dette har konsekvenser for livskvaliteten deres. De fleste ønsker å kunne dra ut for å møte folk, gjøre ærend, være i naturen og delta i samfunnet.

For å forklare nytten av rehabilitering, vil vi fortelle historien om en kvinne tidlig i 70-årene. Hun hadde hatt hjerneslag og var innlagt på korttidsavdeling. Hun bodde alene i 4. etasje uten heis, og ville så inderlig klare seg selv hjemme igjen.

På avdelingen trengte hun hjelp til både påkledning, spising, toalettbesøk og håndtering av rullestolen. Etter fire uker uten fremgang, ble hun vurdert for sykehjem.

Da ble en ergoterapeut, en yrkesgruppe som er spesialister i forebygging og rehabilitering, koblet på. Ergoterapeuten kartla kvinnen og laget en helhetlig plan for hvordan alle rundt henne skulle tilrettelegge, slik at hun kunne lære seg hverdagsaktivitetene sine på nytt.

Etter bare to og en halv uke kunne kvinnen stelle seg og kle på seg selv, kun med litt hjelp til sokker og sko. Hun kunne spise selv, gå alene med rullator – og klarte til og med å gå i trapp med følge av en person.

Kvinnen kunne reise hjem – ikke til et sykehjem. Hun kunne bo og leve trygt hjemme med litt hjelp av hjemmetjenesten, først daglig. Etter oppfølging gjennom hverdagsrehabilitering holdt det med ukentlig hjelp til dusj.

Dette er bare ett av mange eksempler om mennesker som får muligheten til å leve livet sitt igjen, også etter skade eller sykdom.