Debatt

Kommuneloven sikrer at ingen skal kunne presse noen ut av ordførervervet eller at ordfører selv kaster kortene. Derfor kan Sissel Knutsen Hegdal bli sittende, skriver artikkelforfatteren.

Stavangerbråket nyttig for ordførerrollen

Den kaotiske situasjonen i Stavanger-politikken skyldes trolig at politikere, politiske kommentatorer og medier er i ferd med å glemme kvaliteten med formannskapsmodellen.

Publisert Sist oppdatert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Det er ikke overraskende at Stavanger-politikere har behov for å sikre at det de bestemmer er innenfor loven. Det som er mer overraskende, er alle som tar det for gitt at en ordfører kan gå på dagen. En ordfører er ikke det samme som en statsminister eller byrådsleder i et parlamentarisk styre.

Man kan ikke inngå avtaler om å skifte ordfører midt i en valgperiode.

Ordfører Sissel Knutsen Hegdal har sagt seg villig til å fratre som ordfører, men det er reist tvil om hun har en god nok grunn etter loven.

Forutsetningen etter kommunelovens § 7–9 2. ledd er at en « … folkevalgt ikke kan ivareta vervet sitt uten at det fører til vesentlig ulempe for han eller henne ...» 

I forarbeidene til loven stilles det strenge krav for at vilkåret skal være oppfylt, og i lovkommentaren fremheves det at det må være grunner som gjør det urimelig byrdefullt å fortsette i vervet. I en siste tilføyelse i ordførerens begrunnelse løftes nettopp argumentet om ulempe på grunn av medietrykk. Det blir spennende å se om kommunestyret er enig med henne.

I kommunelovens § 7–12 4. ledd heter det at en ordfører er valgt for fire år, og kun kan avsettes når vedkommende «ved sin oppførsel viser at han eller hun er uskikket til å ivareta vervet». I forarbeidene beskrives «uskikket» som en situasjon der ordføreren ikke fungerer i vervet, og at bestemmelsen skal virke som en sikkerhetsventil i alvorlige tilfeller.

Selv i alvorlige straffesaker som ikke er avgjort, må kommunestyret nøye seg med suspensjon.

Det er kommuneloven som trekker opp rammene for hva man kan forvente av en ordfører og andre folkevalgte. Det er overraskende få føringer for hvordan ordførerrollen skal forstås, og ordføreren har nærmest ingen formell makt i den enkelte kommune. 

Gjeldende kommunelov legger stor vekt på kommunenes autonomi. Det samme gjelder utforming av ordførerrollen. Derfor er det like mange måter å være ordfører på som det finnes kommuner i Norge.

Loven regulerer ordførerens rett til å lage agenda til møter han/hun leder, representere kommunen i ulike sammenhenger og gir møte- og talerett i utvalg og fora hun eller han ikke er medlem av. Ordfører har ingen vetorett, nærmest ingen fullmakter når det gjelder pengebruk og heller ikke personalansvar.

Selv om den formelle makten er liten, er det mange ordførere som har reell innflytelse fordi de kan jobbe full tid med saker som skal til politisk behandling og jobber tett på administrasjonen som i de fleste kommuner er lydhøre for hva en ordfører har å melde.

Den makten og innflytelsen ordførere og kommunestyrerepresentanter opplever, forveksles av mange med maktforholdene i et parlamentarisk system. I mange kommuner snakkes det for eksempel om posisjon og opposisjon. I kjølvannet av valg jobbes det med flertallskonstellasjoner, koalisjoner og lignende. Det lages politiske plattformer inspirert av regjeringsplattformer.

Forskjellen mellom en regjeringssjef og en ordfører er at en statsminister har ansvaret for å foreslå politikk og gjennomføre politikk. Når et flertall i nasjonalforsamlingen eller i et bystyre ikke har tillit til sin regjering eller byråd – så kan de si den opp. Det kan de ikke med en ordfører.

I forslag til ny kommunelov sist den ble revidert, lå det inne tanker om direktevalg på ordfører, nettopp for å styrke ordførers makt, legitimitet og posisjon. Nettopp direktevalg ville gjort det enda mer åpenbart at en direkte valgt ordfører ikke kunne avsettes med mindre det ble avholdt nytt valg. Diverse forsøksordninger viste at en slik ordning ikke ble etterspurt og dermed droppet.

En ordning som derimot ble opprettholdt i eksisterende kommunelov, er regelen om at ordføreren velges for fire år. Det betyr at man ikke kan inngå avtaler om å skifte ordfører midt i en valgperiode for eksempel. Begrunnelsen fra lovgiver har vært å sikre kontinuitet og stabilitet i fireårsperioden.

Av den grunn ble det heller ikke foreslått regler for å frata ordfører vervet på grunn av mistillit. Lovutvalget pekte på at spørsmålet om mistillitsvotum hører hjemme i parlamentarismen.

Loven sikrer at ingen skal kunne presse noen ut av ordførervervet eller at ordfører selv kaster kortene. Derfor kan Sissel Knutsen Hegdal bli sittende. Kanskje er hun nødt til det også, dersom argumentet om belastende medietrykk ikke gjør inntrykk på kommunestyret i Stavanger.

Powered by Labrador CMS