Svenske tilstander i Norge – hvorfor ikke?

I 2030 er det for første gang flere over 67 år enn under 20. Neste år er det første kullet fra etterkrigsgenerasjonen 80 år. Kullene blir større. Vi lever lenger. Vi skal bo trygt hjemme så lenge som mulig, og Kommune-Norge mangler 10 millioner.

Dette krever at vi tenker nytt, og at vi tenker annerledes for å sikre bærekraft og velferd. Det vil ikke være verken penger eller kommunale medarbeidere til å løse oppgavene.

Kommunenes organisasjon KS snakker om den kommunale kollaps, og at det er for lite penger til å løse det vi står overfor framover. En undersøkelse KS har gjort viser at kommunene går med 15 milliarder kroner i underskudd i år, og at det blir trangt for de eldre som trenger velferdstjenester.

Men det er ikke helse- og omsorgsbudsjettet i kommunene alene som skal løse demografiendringene. Dette må løses på tvers av sektorer og ved hjelpe av godt samarbeid mellom det offentlige og private aktører som kan supplere og bistå med sin kompetanse og vilje til innovasjon.

Når vi bor hjemme og er ved så vidt god helse at vi kan bo hjemme, trenger vi etter hvert hjelp til smått og stort – for nettopp å bo trygt hjemme lenger.

Helsepolitisk barometer viser at kommende generasjoner er positive til å kjøpe tjenester som gjør en hjemmesituasjon mer komfortabel, noe som vil avlaste presset på kommunale tjenester og bidra til balanse i velferdssamfunnet. Tjenester som levering og tilbereding av varme måltider, hagestell, bistand til digitale behov, innkjøp og renhold med mer, vil bidra til økt livskvalitet og helseeffekt for hjemmeboende eldre.

Hvorfor løser vi ikke dette bedre i Norge? Norske bedrifter er klare til å tilby disse tjenestene. Men dette forutsetter at gode, lokale bedrifter ikke taper i kampen mot useriøse aktører uten sporbarhet i den norske arbeidslivsmodellen.

Rådet for et aldersvennlig Norge vil påpeke viktigheten av at markedet for å levere tjenester i folks hjem utføres av seriøse, lovlydige bedrifter. Slik situasjonen er nå, ser vi, særskilt på renholdsområdet, i undersøkelser utført av Skatteetaten at det fortsatt er utstrakt bruk av svart arbeidskraft og ikke-godkjente bedrifter i hjemmemarkedet.

Dette er sårbart for eldre som slipper folk inn i hjemmene sine, for arbeidstakere i useriøse bedrifter og for samfunnet, som ikke får den rette skatteinndragningen.

I tråd med Perspektivmeldingens hovedtrekk håper Rådet for et aldersvennlig Norge å bidra til et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører over hele landet, godt regulerte næringspolitiske rammer for hjemmetjenester, at brudd på reguleringer i hjemmemarkedet oppdages ved tilsyn og sanksjoneres strengt og videre at det utredes en mulighet for at den enkelt får et fradrag for kjøp tjenester i hjemmet.

Dette etter modell fra flere europeiske land, blant annet Sverige, som siden 2007 har gitt brukerne et fradrag i prisen når de bruker de registrerte aktørene. Mellomlegget betales av det offentlige, som dermed bidrar til å holde det svarte markedet unna og netto også bidrar til at vi kan bo trygt hjemme og ikke blir lurt av useriøse aktører.

Arbeidstilsynet tror at det blir mer svart arbeid i tiden fremover. Og det blir vist til at aktørene i renholdsbransjen klarer å få det til å gå rundt i Sverige og Finland, men ikke i Norge.

I Sverige og Finland, hvor det gis økonomiske subsidier til de som bruker de registrerte renholdsaktørene, tar ikke svart arbeid plassen til bedrifter innenfor dette store segmentet. Arbeidstilsynet undrer seg over hvor mange røde flagg skal vi tåle før vi gjør noe med dette.

Selv om skattelette for tjenester i hjemmet som bidrar til at vi kan greie oss selv, vil føre til en viss nedgang i skatteinntekten på kort sikt, kan gevinsten for kommunene være betydelige på lang sikt i form av redusert etterspørsel etter kommunale tjenester, bidrag til å utsette eller forhindre institusjonsplass, økt sysselsetting gjennom redusert svart arbeid og effektivisering av kommunale helsetester.

I Sverige ser de en oppgang i antall trygge jobber for de som bidrar i ordningen. De ser en sosial utjevning for eldre, da flere har muligheten til å kjøpe tjenester og øke sin bokvalitet. Og de ser en markant nedgang i bruken av svart arbeid.

Hvorfor har vi ikke svenske tilstander i Norge?