Debatt
Tiden er inne for å gjenopplive døden
For hundre år siden døde nordmenn hjemme, og pårørende var vitner til den gamles alderdom, sykdom og død. I dag er døden blitt mer fremmed og institusjonalisert.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Vi mener at tiden er inne for å «gjenopplive døden», og sørge for at befolkningen gjenvinner kunnskap og trygghet i møte med mennesker som snart skal dø.
Verdighetsenteret har derfor lansert kurset Sistehjelp – et innovativt folkeopplysningskurs om hvordan vi alle kan gi omsorg i livets sluttfase.
Spør vi befolkningen hvor de ønsker å dø, svarer et klart flertall at de ønsker å dø hjemme.
Et dødsfall berører i snitt ni personer, og for mange kan det som skjer når et liv går mot slutten – i familien eller blant nære venner – oppleves både ukjent og utfordrende. På samme måte som en tar et førstehjelpskurs, vil den som gjennomfører kurset Sistehjelp lære om hva som skjer, og hva en kan bidra med i dødsprosessen, om å ta avskjed og å legge til rette for en verdig død.
Tidligere fikk både barn og voksne i familien erfaring med å akseptere at livet gikk mot slutten. Når døden så inntraff, var de forberedt og til stede, og de fikk tatt farvel.
Verdighetsenterets grunnlegger, Stein Husebø, har ofte brukt betegnelser som «vi har tatt livet av døden» og «døden har flyttet inn på institusjon», for å beskrive de senere tiårs utvikling og dagens praksis knyttet til omsorg ved livets slutt.
Han refererte til døden som «livets viktigste øyeblikk», og viste til at livets siste levetid inneholder uerstattelige verdier for pasient og pårørende. Den gir tid til forsoning, til å vise svakhet, til å få og gi omsorg og kjærlighet og til å ta farvel.
I dag har det offentlige langt på vei overtatt ansvaret for den døende, og de aller fleste dør i en helse- og omsorgsinstitusjon. Dette er et paradoks, for spør vi befolkningen hvor de ønsker å dø, så svarer et klart flertall at de ønsker å dø hjemme.
Tall fra dødsårsaksregisteret viser at 15 prosent av befolkningen døde hjemme i 2023, men kun et fåtall av disse dødsfallene var planlagte. Norge er dermed blant de dårligste i verden til å oppfylle befolkningens ønske på dette feltet. Dette til tross for at myndighetene gjennom Omsorg 2020 og stortingsmeldingen Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve ønsker å legge til rette for både mer tid hjemme ved livets slutt og mer hjemmedød.
Frem til 2040 vil antall eldre over 80 år nesten doble seg i distriktskommunene. Med økt levealder øker også dødeligheten. Beregninger viser at i 2050 vil det være 16.000 flere dødsfall i Norge enn i dag.
Parallelt med denne utviklingen vil det bli en nedgang i folk i yrkesaktiv alder. Tilgangen på nok personell med riktig kompetanse er og har lenge vært en velkjent utfordring. I møte med den demografiske utviklingen er mangelen på helsepersonell den største utfordringen for bærekraften i tjenesten.
VG gjennomførte nylig en kartlegging av alle landets kommuner som viser at kommuneøkonomien skranter og fagfolk mangler. Et tydelig budskap fra kommuneledelsen er at forventningene til helse- og omsorgstjenestene må ned, og at vi må ta mer ansvar for våre gamle.
Helsepersonell har en sentral og viktig rolle i å skape en verdig avslutning på livet. Dersom vi skal imøtekomme befolkningens ønske om mer hjemmetid og hjemmedød, vil det innebære at en allerede presset hjemmetjeneste og fastlegeordning i økende grad overtar oppgaver som tidligere har tilhørt sykehjem og sykehus.
Verdighetsenteret har lang erfaring med å tilby etterutdanning til helsepersonell i kommunehelsetjenesten innen omsorg ved livets slutt. Og med stadig flere eldre og ytterligere mangel på helsepersonell, vil ikke helsevesenet klare dette alene.
Tiden er derfor inne for å endre dagens praksis. Det vil kreve en helhetlig tilnærming der både helse- og omsorgstjenestene, frivilligheten og sivilsamfunnet får en sentral rolle.
Med Sistehjelpskurset ønsker Verdighetsenteret å lage den nødvendige broen mellom den omsorgen pårørende og det sosiale nettverket kan gi, og den profesjonelle hjelpen fra helsetjenesten.
Ved å utnytte samfunnets totale ressurser blir vi sterkere sammen, og gjennom kunnskap og åpenhet kan døden bli mindre fremmed og skremmende, både for de som står overfor kort forventet levetid og deres pårørende, så vel som for befolkningen for øvrig.
Målet er at kunnskap som blir formidlet i Sistehjelpskurset, bidrar til psykologisk trygghet for alle parter, og økt forståelse for at døden er en naturlig del av livet.