Annonse
Tidenes mageplask i norsk beredskapspolitikk?
En av de største svakhetene i totalforsvarsmeldingen er at den ikke tar hensyn til de unike utfordringene i Finnmark.
Publisert
Sist oppdatert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Mens forsvarsmeldingen legger opp til store konkrete investeringer, inkludert etablering av en ny brigade i Finnmark, kan det se ut til at totalforsvarsmeldingen forblir en teoretisk øvelse uten forpliktende tiltak for de sivile delene av totalforsvaret, spesielt kommunene.
Regjeringen har med sin totalforsvarsmelding satt et viktig tema på dagsordenen: Hvordan kan vi som samfunn håndtere kriser og sikkerhetsutfordringer bedre?
For å sikre hele Norges sikkerhet må staten investere i sterk lokal beredskap.
For en kommunedirektør i en liten kommune helt øst i Finnmark er det positivt at kommunenes utfordringer anerkjennes.
Totalforsvarskommisjonen understreket i sin utredning «Nå er det alvor» at sterk lokal beredskap er avgjørende, både i fredstid og i krig. Likevel mangler stortingsmeldingen konkrete tiltak for å styrke dette på kommunenivå.
Det er prisverdig at regjeringen erkjenner kommunenes utfordringer. De peker på at mange kommuner sliter med å oppfylle kravene i beredskapslovgivningen, og lover styrket veiledning og støtte fra nasjonale fagmyndigheter.
Meldingen fremhever også behovet for at kommunale beredskapsråd skal være lovpålagt, og mer interkommunalt og regionalt samarbeid.
Imidlertid er tiltakene utilstrekkelige. Prosjektstillinger som plasseres utenfor kommuneorganisasjonene, mangler ofte lokal forankring og praktisk relevans. Dette kan pulverisere ansvaret kommunene har for beredskapsarbeidet og skape en forestilling om at det lokale beredskapsarbeidet er på stell.
Kommunene trenger ressurser til å bygge kapasitet og kompetanse lokalt, ikke flere lovpålegg og utredninger.
Krigen i Ukraina har vist hvor sårbare lokalsamfunn er under kriser. Store evakueringer i krevende forhold viser behovet for konkrete planer, effektiv kommunikasjon og tilgjengelige ressurser.
I Nesseby kommune, som ligger 6 mil i luftlinje og 12 mil i kjøreavstand fra Russland, viser undersøkelser at:
• 17 % av innbyggerne trenger hjelp til evakuering.
• 23 % er usikre på om de kan klare seg selv.
Dette understreker viktigheten av lokalt tilpasset beredskap. I Finnmark, med sine store avstander og begrensede ressurser, er differensierte tiltak nødvendige.
Totalforsvarskommisjonen anbefalte at alle kommuner bør ha minst én fulltidsansatt beredskapsrådgiver. Nesseby har allerede det, noe som har styrket risikoanalyser, kriseplaner og regional koordinering. Denne investeringen har gitt oss en helt ny dynamikk i det lokale beredskapsarbeidet.
Forsyningssikkerheten i Finnmark er svært sårbar. Det finnes ingen lokale lagre for mat, drivstoff eller medisiner i fylket. I Nesseby er matbutikken avhengig av ukentlige leveranser fra Gardermoen, over 1.800 km unna. Ved et forsyningsbrudd kan konsekvensene bli alvorlige.
Kommunen anbefaler sine innbyggere å ha egenberedskap for to uker, dobbelt så lenge som anbefalingen ellers i landet. Likevel viser undersøkelser at:
• 30 % av innbyggerne mangler forsyninger for én uke.
• Kun 13 % føler seg godt forberedt.
Et positivt eksempel finnes i Vardø kommune, hvor man har etablert lokale lagre for mat, drivstoff og medisiner. Slike tiltak krever imidlertid statlig støtte for å bli tilgjengelige i andre utsatte områder.
I Finland dekker nasjonale lagre befolkningens behov i opptil seks måneder. Dette er et eksempel på en effektiv totalberedskap Norge bør lære av.
For at totalforsvaret skal fungere, trengs konkrete tiltak som reflekterer lokale behov. Dette er spesielt viktig i sårbare områder som Finnmark.
Som et minimum burde følgende vært med i totalforsvarsmeldingen:
• Lokale beredskapslagre: Det må etableres lagre for mat, drivstoff og medisiner i Finnmark for å sikre grunnleggende forsyningssikkerhet ved kriser.
• Økonomisk støtte til kommunene: Kommuner må få midler til å ansette beredskapsrådgivere og gjennomføre lokalt tilpassede tiltak.
Små kommuner som Nesseby med store avstander er en viktig del av totalforsvaret. Når Finland klarer å kombinere militær og sivil beredskap på en praktisk og effektiv måte, bør Norge kunne gjøre det samme.
En av de største svakhetene i totalforsvarsmeldingen er at den ikke tar hensyn til de unike utfordringene i Finnmark. Regionen har mer til felles med Finland og Baltikum enn med Sør-Norge, og dette må reflekteres i nasjonale planer.
Uten konkrete tiltak som tar hensyn til de lokale realitetene i Finnmark, risikerer vi at totalforsvarspolitikken blir lite annet enn en teoretisk øvelse.
For å sikre hele Norges sikkerhet må staten investere i sterk lokal beredskap. Totalforsvaret må være et fellesskap hvor også små kommuner kan bidra effektivt – men det krever midler, prioritering og handling.
Dette er dessverre filtrert bort fra totalforsvarskommisjonen sin utredning «Nå er det alvor» til den nye stortingsmeldingen om totalforsvaret.
