Totalentreprise gir ikke full kostnadssikkerhet

Store kommunale investeringsprosjekter gjennomføres ofte med totalentrepriser, da dette antas å gi kommunen større sikkerhet for effektiv prosjektgjennomføring. Men bruken av totalentrepriseformatet er ikke alltid vellykket.

I en ny studie fra forskningsprogrammet Concept undersøkte vi hvilke erfaringer statlige byggherrer har med denne entrepriseformen.

Kostnadsusikkerheten er om lag på linje med det vi finner i tradisjonelle utførelsesentrepriser.

Bruken av totalentrepriser har økt markant det siste tiåret i statlige bygg- og anleggsprosjekter, på bekostning av utførelsesentrepriser som var enerådende tidligere.

I kommunal sektor har totalentrepriser lenge vært den dominerende entrepriseformen.

En gjennomsnittlig kommune gjennomfører sjelden store byggeprosjekter. Erfaringen med prosjekter og evnen til å håndtere risiko kan derfor være begrenset. Kostnadsoverskridelser i ett prosjekt kan få konsekvenser for kommunens tjenestenivå på andre områder.

I totalentrepriser blir risikoen for blant annet prosjektering og kontraktuelle grensesnitt overført til entreprenør. De fleste kommuner velger derfor totalentrepriser som en forsikring mot kostnadskrevende endringer og tillegg.

Men er en totalentreprise å regne som en fastpriskontrakt, eller må kommuner ta høyde for at også denne entrepriseformen kan gi ubehagelige kostnadsoverraskelser?

I studien brukte vi data fra 109 kontrakter for veianlegg, offentlige bygg og jernbane. Av disse var to tredjedeler entrepriser for bygg, og en tredel anleggsentrepriser. De fleste kontraktene var under 500 millioner kroner. Som et supplement til de kvantitative dataene intervjuet vi 23 representanter for byggherre-, entreprenør- og rådgiversiden.

Vi fant at endringsomfanget i totalentrepriser kan være betydelig, både i antall og volum uttrykt som andel av kontraktsum. Endringsomfanget var om lag på linje med det vi tidligere har funnet i byggherrestyrte utførelsesentrepriser.

I vår studie fant vi at endringsvolumet utgjorde ca. 14 prosent av avtalt kontraktssum. I underkant av 80 prosent av prosjektene hadde et endringsomfang innenfor 20 prosent av kontraktsum.

Hvorvidt dette kan betraktes som god forutsigbarhet for kontraktens sluttkostnad, er et spørsmål om hvilken aksept byggherre har for usikkerhet. Antallet enkeltendringer viser i alle tilfeller at det er et vesentlig behov for ressurser til oppfølging av kontrakt og prosjekt fra byggherresiden.

I gjennomsnitt hadde kontraktene i vårt utvalg 32 endringer per 100 millioner kroner i kontraktssum. Omfanget av endringer kan vitne om et potensial for konflikter og tvister, da partene i en kontrakt sjelden er fullt omforente om alle endringskrav eller prisen på dem.

Erfarne byggherreorganisasjoner innser at man ikke kan planlegge for alle eventualiteter på forhånd, og ofte er det behov for brukerinitierte endringer underveis i prosjektene. Men hvor stor avsetning man bør ha for usikkerhet, har i liten grad vært undersøkt empirisk – før nå.

Totalentrepriser kan være et egnet virkemiddel for å oppnå kostnadseffektive prosjekter, med gevinster for både byggherre og entreprenør. Men bruken av totalentrepriseformatet er ikke alltid like vellykket. Kostnadsusikkerheten er om lag på linje med det vi finner i tradisjonelle utførelsesentrepriser. Kommuner som benytter denne entrepriseformen, skal også være klar over at overføring av risiko til entreprenør følges av en risikopremie.

I studien så vi også på hvilke konsekvenser totalentrepriser har for leveransens kvalitet, noe som ikke minst er viktig i kommunale bygg som skal brukes av skoleelever, sykehjemspasienter m.m. i flere tiår.

I totalentrepriser gis entreprenøren frihet til å velge løsninger, så lenge disse oppfyller gitte funksjoner og krav. Der byggherre har særskilte krav til detaljer i løsninger eller kvalitet, må dette spesifiseres tydelig i konkurransegrunnlaget. Entreprenørene er åpne om at kvaliteten på leveranser i totalentrepriser legges på et «minimum» som tilfredsstiller krav til funksjon og gjeldende krav, med mindre annet er spesifisert. Byggherrer som benytter totalentrepriser, må være bevisst på dette.

Totalentrepriser er ingen «quick fix» for kommuner som ønsker å unngå risiko for kostnadsoverskridelser og uønskede hendelser i prosjektgjennomføringen. Kommunale byggherrer bør være oppmerksomme på at alle entrepriseformer har sine fordeler og ulemper, og være bevisste på hvilke forutsetninger som må oppfylles for at den respektive modell skal fungere.