Unge må inn i arbeidslivet

Vi har visst det lenge. Flere mennesker må inn i arbeidslivet hvis vi skal takle mange av samfunnsutfordringene som venter. Den ferske perspektivmeldingen gjentar budskapet om at arbeidskraft er den mest verdifulle delen av nasjonalformuen.

Derfor er det så alarmerende at stadig flere unge mennesker mellom 18 og 30 år havner i en permanent tilværelse utenfor arbeidslivet. Samfunnet trenger dem et helt annet sted. For den enkelte vil det i mange tilfeller også være best å være i aktivitet og arbeid.

Det er en fersk rapport fra Riksrevisjonen som beskriver den nedslående utviklingen. I løpet av de ti siste årene får dobbelt så mange unge uføretrygd. I 2013 var det 10.400 mennesker. I 2023 var det 21.800. I tillegg får mange under 30 år også støtte til livsopphold etter sosialtjenesteloven.

Dette skjer til tross for ulike politiske initiativer for å få flere unge i aktivitet og færre på stønad. I 2018 het initiativet fra den daværende regjeringen ungdomsinnsatsen. I 2023 kom ungdomsgarantien fra dagens regjering.

Det står altså ikke på ambisjonene, men samfunnets evne til å realisere de politiske målene svikter, ifølge rapporten.

Riksrevisjon er klar i sin kritikk av arbeids- og velferdsetaten (Nav) og eierdepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Revisjonen etterlyser også bedre samarbeid mellom Nav og helsevesenet.

Nav-systemet må blant annet få til bedre dialog med den enkelte ungdom. Den må i større grad inneholde en plan som skal få vedkommende i arbeid eller utdanning. – Mange av dem kan og vil jobbe. AID må sørge for at Nav tilpasser virkemiddel og tiltak etter behovene til de unge, var et budskapene da riksrevisor Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen la fram rapporten.

Ifølge rapporten sliter veilederne i Nav med at det ikke er tilstrekkelig tilgang på relevante tiltaksplasser. Her kan både privat og offentlig sektor bidra med å åpne arbeidsplassene for dem som sliter.

Regjeringen og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna kommer i disse dager med en ny stortingsmelding om arbeidsmarkedet. Her varsles det nye tiltak, blant annet skal lønnstilskuddsordningen utvides fra maksimalt ett år til fire år.

Det skal også legges mer vekt på aktivitet og mindre på helse. En slik tilnærming vil kunne utfordre det diagnosefokuset som preger helsevesenets møte med mange unge. Av de 30.000 unge menneskene som ved utgangen av 2023 fikk arbeidsavklaringspenger, lå en psykisk diagnose til grunn for 69,5 prosent av ytelsene.

Uansett hvilke tiltak som kommer, er det likevel ingen grunn til å tro at et så innviklet problem kan løses med enkle grep. Desto viktigere er det med politiske føringer som kan utfordre systemsvakheter og gi mer frihet til lokale Nav-kontorer og deres samarbeidspartnere.