Vann er politikk – hva mener partiene?

Vi har sett på partienes programutkast for stortingsvalget 2025: Hvor høyt prioriterer de denne kritiske samfunnsfunksjonen?

Vannforsyning er like viktig for nasjonal beredskap som strøm og elektronisk kommunikasjon. Tørke, flom og digitale sårbarheter utfordrer infrastrukturen, og vi ser anslag mot slike mål både i Norge og våre naboland.

PST understreker det samme i sin trusselvurdering for 2025. Det er viktig å bygge robuste løsninger og ha en beredskap for å håndtere hendelser som sabotasje og teknisk svikt.

På dette området synes Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet å være de som har tydeligst budskap.

Høyre fremhever behovet for bedre samhandling, Ap vil etablere et råd for drikkevannsberedskap, mens Sp vil ha økt fokus på klimaendringer ved samfunnsplanlegging og bygging av infrastruktur.

Miljøforurensning skal unngås. «Forurenser skal betale» er et viktig prinsipp, og vann- og avløpssektoren må ta sin del av ansvaret.

Oslofjorden er alvorlig truet, og miljømyndighetene skjerper virkemiddelbruken. De pålegger tilkoblingsstopp for nye boliger og næringsvirksomhet der renseanleggene ikke har tilstrekkelig kapasitet.

Dette kan få store konsekvenser for kommuneøkonomien. Derfor haster det å få bygget ut infrastrukturen. Kommunene må tenke langsiktig og sørge for godt koordinerte og effektive planprosesser.

Samtidig må sentrale myndigheter gi tydelige signaler om fremtidige rensekrav og sørge for effektiv og entydig saksbehandling, som gjør det mulig for kommunene å planlegge utbygging av kostnadskrevende renseanlegg.

Både Venstre og Ap har formulert løfter knyttet til Oslofjorden, blant annet gjennom nitrogenrensing, men uten å si noe mer konkret om organisering eller finansiering av investeringene.

I tillegg til dette vil EUs reviderte avløpsdirektiv, som ble vedtatt i 2024, gi vesentlig strengere minimumskrav også i andre deler av Norge. Kommuner i tynt befolkede kyststrøk vil måtte investere milliarder i avanserte renseanlegg, selv der vannmiljøene kan håndtere denne type nedbrytning gjennom naturlige prosesser.

Mange kommuner kvier seg for å heve gebyrene så mye som behøves for å dekke kostnadene, og frykter fraflytting og næringssvikt som følge av de nye kravene.

Det vil åpenbart bli krevende om alle kommuner skal håndtere disse utfordringene hver for seg. Flere studier har sett nærmere på organisering av sektoren med tanke på effektivisering.

Norsk Vann, KS og en rekke andre har tatt til orde for økt interkommunalt samarbeid for å utnytte stordriftsfordeler, skape større kompetansemiljøer og bedre grunnlag for teknologiutvikling.

Samtidig finnes hindringer som må overkommes for å få dette til, og på det området kan statlige insentiver gi stor effekt.

Flere partier lanserer tiltak for å dempe gebyrøkningene. Sp og Frp vil fjerne merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester. Ap foreslår endringer i selvkostregelverket og vil redusere mva. ytterligere, mens Høyre og KrF ønsker lengre avskrivningstider. De to sistnevnte tar også til orde for en mer effektiv organisering av sektoren.

Norsk Vann har tatt til orde for en sentralt koordinert avløpssatsing med tydelig prioritering, og en tilskuddsordning som kan bidra til teknologiutvikling og interkommunalt samarbeid.

Dette kan også redusere risiko for markedssvikt, som ellers vil oppstå i en situasjon med mange kunder og få tilbydere.

Mjøsaksjonen på 1970-tallet og FAN-programmet på 1990-tallet var nettopp slike tiltak. Gjennom statlig koordinering og delfinansiering fikk man redusert utslipp både fra landbruk og avløp, og lyktes i å redde Norges største innsjø.

På dette området er det bare Ap og Rødt som toner flagg, og tar til orde for nasjonale handlingsplaner.

Norsk Vanns gjennomgang av partiprogrammene viser store forskjeller. Noen har satt det på dagsordenen, og tar til orde for en mer kostnadseffektiv, bærekraftig og robust infrastruktur.

Enkelte lanserer tiltak for både å kraftsamle, omorganisere og delfinansiere. Andre nevner det knapt.

Det er fortsatt tid til å løfte vann høyere på agendaen før programmene vedtas. Det handler om en kritisk infrastruktur, som vi alle er avhengige av.

Vi følger med og vil gi en samlet vurdering av partienes vannpolitikk når programmene er vedtatt. Lykke til med landsmøtene!