Varig tilrettelagt arbeid til de som trenger det

Nav-tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) må reserveres for dem som virkelig trenger det, skriver Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene og Tom Tvedt Norsk forbund for utviklingshemmede den 6. februar i et innlegg i Kommunal Rapport. De mener at VTA-tilbudet svekkes ved å tilby det til andre enn utviklingshemmede.

Først vil vi presisere at personer med utviklingshemming er prioritert for VTA. Det står klart og tydelig i styringssignalene vi har gitt etaten. Og personer med utviklingshemming er en prioritert målgruppe i utviklingstiltak for å forbedre VTA-tilbudet. 

La det derfor ikke være noen som helst tvil om at personer med utviklingshemming er prioritert av Nav for VTA- tiltak. Men å ekskludere personer som har behov for varig tilrettelegging, men som ikke har diagnosen utviklingshemming, er feil vei å gå. Det er behovene til den enkelte som skal være styrende, ikke diagnosen.

Siden vi er opptatt av å kunne tilby våre brukere et bredt og variert tilbud, har vi to typer tiltak for varig tilrettelagt arbeid. Vi har VTA i skjermet og VTA i ordinær virksomhet. Disse VTA-tiltakene utfyller hverandre, og de gjør det mulig for flere å få et tilbud som passer deres behov. Hvorfor skal ikke personer som av ulike årsaker trenger et varig tilrettelagt tilbud også kunne få større valgmuligheter? Vi er opptatt av å se den enkeltes muligheter og finne løsninger som best treffer.

Medfinansiering kan være krevende for kommunene. Vi forstår at etableringen av flere VTA-plasser, kan legge et ytterligere press på en stram kommuneøkonomi. Og vi forstår at kommunene er opptatt av at pengene de bruker på VTA er med på å avlaste det kommunale hjelpeapparatet. 

Samarbeidet med kommunene om bruk av VTA, går langt tilbake i tid, og Nav er opptatt av at dette samarbeidet skal fortsette til det beste for kommunene, for Nav og ikke minst for de enkeltmenneskene som hver dag har glede og nytte av et VTA-tiltak.