Danilla Tømmerås flyktet til Norge etter folkemordet i Rwanda. I dag er hun en viktig bidragsyter til Nordland-samfunnet, skriver Arne Ivar Mikalsen.

Vi dokumenterer innvandrernes historier

Ved å anerkjenne og verdsette mangfoldet i vårt samfunn, bygger vi et sterkere og mer inkluderende Nordland.

Publisert

Danilla Tømmerås kom til Norge og Sandnessjøen som kvoteflyktning en kald desemberkveld i 1997. Da hadde hun flyktet fra folkemordet i Rwanda, hvor nærmere én million tutsier, politisk moderate hutuer og rundt 30 prosent av twabefolkningen ble drept.

Prosjektets mål er å forbedre integreringen og styrke tilhørigheten til nordlandssamfunnet

I dag er hun en viktig bidragsyter til Nordland-samfunnet. Hun har en lederstilling ved Nordlandssykehuset, er aktiv i kvinnenettverket Noor, varamedlem i styret til Nordland Musikkfestuke og medlem i Fagrådet for innvandrerhelse i Helsedirektoratet.

Hennes historie er ikke unik. Det finnes utallige fortellinger om mennesker fra ulike verdenshjørner som har funnet veien til vårt fylke. Disse historiene, inkludert Danillas, skal nå dokumenteres og deles med resten av verden.

Danilla representerer én av over 25.000 innvandrere i Nordland, en betydelig andel som utgjør mer enn 10 prosent av fylkets befolkning.

I fylkesrådets politiske plattform er det et uttalt mål å skape levende lokalsamfunn som fremmer bolyst, trivsel og rekruttering av mennesker og kompetanse til Nordland. Uten en befolkning som ønsker å bo og bidra, vil selv mange arbeidsplasser være til liten nytte. Derfor er det viktig å vise fram hva hver kommune og region i Nordland har å tilby både eksisterende befolkning og tilflyttere.

Med dette for øye har Nordland fylkeskommune, gjennom Arkiv i Nordland, satt i gang et prosjekt som tar sikte på å dokumentere livene til ikke-vestlige innvandrere bosatt i Nordland.

Det eksisterer i dag lite historisk materiale om disse gruppene, og prosjektet tar sikte på å fylle dette tomrommet. Ved å samle inn og formidle informasjon om deres liv og erfaringer, kan det gi et betydelig bidrag til å styrke identiteten til ikke-vestlige innvandrere og deres etterkommere.

Arkivmaterialet som finnes, er sparsomt, hovedsakelig offentlige dokumenter som ofte bærer preg av et klientperspektiv. Den skjeve representasjonen kan føre til fremmedgjøring og en følelse av at visse grupper ikke hører til her. Derfor er det avgjørende med et inkluderende arkiv, der alle er representert.

Prosjektets mål er å forbedre integreringen og styrke tilhørigheten til nordlandssamfunnet, blant innvandrere ved å anerkjenne og verdsette deres historier og bidrag til vår kollektive historie.

Initiativet er i tråd med Nordlands mål om å være et mangfoldig og inkluderende samfunn der skaperevne, kreativitet og kunst har en egenverdi og bidrar til nye perspektiver, lokal bærekraft, tilhørighet og livskvalitet.

Det er ingen tvil om at innvandrerne bidrar til dette mangfoldet. Personer som Odinaka, en lege i Bodø, Zhao, en professor ved Nord universitet, og Kulwant, som driver en kiosk på Røst, er eksempler på dette.

Prosjektet vil bli tilgjengeliggjort gjennom en nettside, slik at vi kan få et innblikk i livene og historiene til de som har kommet til Nordland fra andre deler av verden.

Som fylkesråd for samfunn, kultur og miljø er det viktig for meg å understreke betydningen av dette prosjektet. Ved å anerkjenne og verdsette mangfoldet i vårt samfunn, bygger vi et sterkere og mer inkluderende Nordland.

Powered by Labrador CMS