Vi sier nei takk til inter­kommunale selskaper

Som ordfører i Vardø har jeg fått mange spørsmål om hvorfor vår kommune ikke har flere interkommunale samarbeid eller selskaper.

Svaret er enkelt: Vi har bevisst styrt unna overdreven bruk av IKS-er. Dette fordi vi mener at IKS-er svekker lokaldemokratiet, tapper kommunen for kompetanse og ikke nødvendigvis gir de økonomiske og tjenestemessige gevinstene som ofte blir forespeilet.

En av de største utfordringene med interkommunale selskaper er at de skaper en alvorlig svekkelse av den demokratiske kontrollen.

Forskning viser at mange folkevalgte har liten oversikt over hvordan IKS-ene faktisk opererer. Dette skyldes at beslutningene flyttes bort fra kommunestyret og inn i representantskap og styrer. Der er den demokratiske påvirkningen langt svakere.

Resultatet er at politikere som er valgt av innbyggerne, får mindre reell makt over viktige tjenester.

En undersøkelse av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viste at lokalpolitisk styring og kontroll blir langt vanskeligere når tjenester utføres gjennom interkommunale selskaper. Kommunestyrer tappes for makt og relevans, noe som på sikt kan føre til at innbyggerne mister tillit til de folkevalgte fordi de opplever at viktige beslutninger tas andre steder enn i kommunen.

Mange tror at interkommunalt samarbeid fører til økonomiske besparelser på grunn av stordriftsfordeler. I teorien høres dette logisk ut, men i praksis har flere revisjonsrapporter avdekket at IKS ofte har unødvendig store kostnader.

En masteroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus undersøkte økonomien i norske IKS-er, og fant at de generelt var preget av dårlig økonomistyring, høye administrative kostnader og manglende eierkontroll.

I flere tilfeller har interkommunale selskaper etablert egne administrasjoner som overlapper med det kommunene allerede har. Dette fører til doble strukturer og økte kostnader.

Når tjenester overføres til IKS-er, forsvinner også kompetansen fra kommunen. Det betyr at kommunene etter hvert mister evnen til å drive og overvåke de tjenestene som er satt bort. Dette skaper en skjev maktbalanse hvor det interkommunale selskapet – som egentlig skal være en tjenesteleverandør – blir den reelle beslutningstakeren. Kommunen blir redusert til en passiv eier uten reell innflytelse.

Dette er særlig problematisk i mindre kommuner i Finnmark, hvor det allerede er utfordrende å beholde kvalifisert arbeidskraft.

Når spesialister og fagpersoner flyttes til et interkommunalt selskap, blir det enda vanskeligere å rekruttere nye ansatte til kommunen. Konsekvensen er en svekket kommuneorganisasjon som i økende grad blir avhengig av eksterne aktører.

I Vardø kommune har vi valgt en annen strategi. Vi beholder flest mulig tjenester i egen regi, styrker lokaldemokratiet og sørger for at kommunen har kontroll over egen utvikling.

Vi mener dette er en langt bedre vei å gå enn å overføre ansvaret til interkommunale selskaper som ikke nødvendigvis har innbyggernes beste som førsteprioritet.