Vi trenger fornuftig arealforvaltning, ikke mer naturbyråkrati

Staten skal bidra med forståelige regler og god veiledning. Vi trenger ikke mer, men mindre detaljstyring og rapportering.

De siste dagene har NRK hatt artikler med kritikk av planprosesser i kommunene som fører til at natur bygges ned – med påstand om at sakene ikke er tilstrekkelig utredet.

Reportasjene bygger på to premisser som jeg er uenig i.

Det første er myten om at lokale fagfolk og lokale politikere i samarbeid med innbyggerne sine er dårlige areal- og samfunnsplanleggere. Jeg mener tvert imot at dette er folk som er opptatt av, og glade i, lokalsamfunnene sine. Derfor har de også de beste forutsetninger for å være de som har hovedansvaret for planleggingen.

Den andre myten er at vi holder på å bygge ned hele landet. Det er en stor overdrivelse, under 2 prosent av landarealet i Norge (Svalbard er holdt utenom) er i dag bebygd område, mens vi har vernet nesten 18 prosent av landet vårt for å ta vare på viktige naturverdier og arter.

Hensikten med lokalt folkestyre og kommuner er at borgerne selv skal kunne ta ansvar for utviklingen av sitt lokalsamfunn. Gjennom kommunene kan alle påvirke den felles framtida for familie og venner, for hus og hjem.

De kommunale folkevalgte har et stort ansvar, men de har også høy tillit blant innbyggerne. Det lokale folkestyret er slik sett grunnlaget for at oppslutningen om demokratiet og velferdsstaten er så sterk som den er i Norge.

Én av de viktige oppgavene kommunene har, er å lage gode arealplaner. De skal balansere ulike hensyn. Norske kommuner tar ikke lett på jobben med areal- og samfunnsplanlegging. De skal legge til rette for steder folk kan bo, for barnehager og skoler, for næringsutbygging som sikrer arbeidsplasser, og for bygging av hytter og tilbud for reiselivet.

Dette skal kommunene gjøre samtidig som de har ansvar for å ta vare på verdifull natur, matjord og friluftsområder. Men vi vil aldri klare å utvikle samfunnet uten å røre noe urørt natur. Vi må sørge for at vi bruker arealene bærekraftig og effektivt, samtidig som vi skjermer viktige verdier.

Alle planer for utbygging i Norge skal skje på grunnlag av oppdatert kunnskap. I saker som innebærer store naturinngrep, er det spesielt viktig å utrede naturinngrepene.

Det betyr ikke at man trenger å vite alt i den første fasen av planleggingen. Det vil faktisk ikke være naturlig å kartlegge alle deler av et område før man i det hele tatt vet hvilken aktivitet som faktisk kan bli lagt dit.

Når planene er mer konkrete, øker kravene til hvilke utredninger som må foreligge. Det er helt naturlig at de som ønsker å etablere noe på området, tar regningen for denne kunnskapsinnhentingen.

Men det er selvsagt viktig at kommunene har gode verktøy i planleggingen. Kommunal- og distriktsdepartementet har derfor startet et arbeid sammen Klima- og miljødepartementet for å revidere forskriften som tar for seg slike konsekvensutredninger. Vi vil også se hvordan veilederne kan bli bedre.

Regjeringen har klare mål om at vi skal redusere nedbyggingen av for eksempel viktige naturarealer og matjord, og vi har prinsipper vi legger til grunn for dette.

Et viktig grep er at kommunene i mye større grad enn tidligere skal finne ut om de kan bygge på allerede bebygd areal, i stedet for å «kappe nytt land».

Den sterke viljen til å finne gode løsninger, god lokal kunnskap, samt oppdaterte regler og veiledere er et bedre egnet virkemiddel enn mer statlig detaljstyring og mer rapportering.