Vil regjeringen godkjenne medvirkning i strid med lov og egen veiledning?

Medvirkningen for Skøyen områderegulering samsvarer ikke med plan- og bygningsloven og Kommunal- og distriktsdepartementets egen juridiske veileder, hvor universell utforming er beskrevet som prinsippet for medvirkningsprosessene. Nå ligger saken til behandling i departementet.

Allerede for fem år siden ga Kommunal Rapport spalteplass til innlegget «Vil bystyret nedstemme demokratiske prosesser i 2020?» som omhandlet Skøyen-planen.

Da var det fortsatt mulig å vende i tide.

På dette tidspunkt hadde Oslo kommunes kontrollutvalg behandlet kommunerevisjons rapport «Medvirkning i reguleringsplaner».

Rapporten rettet sterk kritikk mot medvirkningen på Skøyen. Den ble vedtatt i utvalget med innstilling til bystyret.

Også bystyret vedtok kritikken. Fordi områdereguleringen fortsatt var under saksbehandling, og revisjonsrapporten ble en del av saksgrunnlaget, var det fullt rom for å styrke medvirkningen.

Ingenting av betydning skjedde, snarere tvert i mot. Planetaten og byrådets behandling bidro til å dokumentere at lovbestemt demokratisk medvirkning er lite viktig – og at kontrollutvalgets arbeid er lite viktig.

Bystyret nedstemte så demokratiske prosesser, 27. september 2023 – 3,5 år senere enn forutsett.

Den store planen er 1,5 år senere fortsatt ikke gjort gjeldende fordi saken ble sendt til lovlighetskontroll av flere, hvorav medvirkning er ett av kontrollelementene.

Statsforvalteren har sagt sitt og syns medvirkningen var grei, enda Oslo bystyre formelt hadde vedtatt sterk kritikk etter det som må være tidenes mest grundige kommunerevisjonsgjennomgang av medvirkning.

Nå ha saken ruget en stund hos regjeringen som må vurdere medvirkningen opp mot sin egen veiledning. Her er et utdrag:

«Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning for alle berørte på mest mulig like vilkår. Det betyr at når det inviteres til medvirkning legger man til grunn universell utforming som strategi for inkludering av berørte i prosessen. Bestemmelsen støtter opp om den utfordringen som ligger i å oppnå deltakelse fra interesser og hensyn som ikke har klare talspersoner gjennom etablerte organisasjoner, eller andre berørte som krever spesiell tilrettelegging for å gi sin mening. Barn og unge er særlig fremhevet som en gruppe som må tas særlig hensyn til. Andre grupper kan være personer med nedsatt funksjonsevne, mennesker som ikke behersker norsk språk, nasjonale minoriteter mv. For grupper som er berørt, men som ikke kan delta direkte, må private forslagsstillere og planmyndigheter søke opplegg som er utformet slik at også disse gruppene kan delta.»

I mange år har jeg drevet det demokratiaktivistiske tiltaket Medvirkningsombudet (selvutnevnt). Folk over hele landet opplever at lovbestemt medvirkning blir tilsidesatt.

Medvirkningen er ikke i nærheten av det loven og veilederen – som er basert på forarbeidet til loven – krever. Dette til tross for at den nye plan- og bygningsloven søkte å bøte på disse problemene. Det hjalp lite.

Det er vanskelig å forstå hvorfor. Gjennomgående finner kommunene ikke en måte å sikre seg å være innenfor bestemmelsene på. Man tar ikke ekstra i for å sikre innbyggermedvirkning innenfor loven – man legger seg utenfor.

Dette handler om demokratiske prosesser i et mye større perspektiv enn bare plansaker, som i seg selv er stort og har en veldig innvirkning på samfunnet vi lever i. Det handler også om respekt for kommunenes egen kontrollmekanismer.

Det sitter mange flere mennesker resignert rundt om og ser hvordan offentlig forvaltning og politikere tilsidesetter loven i disse sakene. De ser det på andre samfunnsområder også, og det svekker tilliten til hele vårt representative styresett – til politikerne.

Regjeringen har nå en viktig anledning til å stå opp for at lovbestemt direkte demokratisk innbyggermedvirkning skal gjennomføres. Hvis ikke, bør de i det minste være ærlig, og skrive om sin egen veileder.