Arbeidet med å redde Oslofjorden går for sent

Rapporten fra Miljødirektoratet viser at det gjøres en betydelig innsats for å redde fjorden på mange områder, men at gjennomføringen av flere viktige tiltak går for seint.

Økosystemet i Oslofjorden har store utfordringer med overfiske, stor tilførsel av nitrogen fra avløp og jordbruk, og nedbygging og utfylling av strandsoner. Den samlede belastningen på fjorden er for stor, og fjorden har blitt et økosystem i ubalanse.

– De mest akutte behovene i Oslofjorden er å få på plass nitrogenrensing ved avløpsanleggene, og tiltak mot avrenning fra jordbruket som kan redusere forurensningen av fjorden, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Ved omtrent 10 av 50 avløpsrenseanlegg er det i dag konkrete planer om å rense nitrogen, som i hovedsak kommer fra urin.

Kostbare tiltak

– Spesielt avløp, fiskeri, jordbruk og arealforvaltning i strandsonen er fire områder hvor staten, kommunene og fylkeskommunene må sette opp farten for å få gjennomført tiltak hvis de skal klare å nå målene i planen for å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden, sier Hambro.

I jordbruket pågår det mange steder fremdeles for mye høstpløying, som fører fosfor- og nitrogen ut i fjorden og skaper oppblomstring av alger og nedslamming av oppvekstområdene til fisk og annet liv.

Det er om lag 50 avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt, som kan forvente å få krav om å innføre nitrogenrensing. Dette er både teknisk avanserte og kostbare tiltak.

– Utgjør et stort miljøproblem

Ifølge rapporten anbefales det å vurdere slutt på bunntråling i nasjonalparkene Hvaler og Færder, og i Indre Oslofjord for å nå ambisjonene i planen. De mener også at man bør vurdere å innføre fiskeforbud i flere områder, både for yrkes- og fritidsfiskere.

– Dersom det skal være mulig å nå målene i Oslofjordplanen haster det å få på plass forpliktende miljøkrav i alle deler av nedbørfeltet som regulerer høstpløyinga i jordbruket, og innføre en strengere gjødselbruksforskrift, slik at tilførslene av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden reduseres. Kravene bør tre i kraft allerede fra høsten 2024, sier Hambro.

Rapporten nevner også at store mengder overskuddsmasser fra bygging av vei, tunneler og drikkevannsforsyning brukes til å fylle ut verdifulle gruntvannsområder i Oslofjorden.

– Slik utfylling ødelegger oppvekstområdene til torsk og andre arter, og utgjør et stort miljøproblem, ifølge Miljødirektoratet.

Flere lyspunkter

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mottok tirsdag rapporten, som er den andre statusrapporten om gjennomføring av tiltakene i Oslofjordplanen.

– Arbeidet med å bidra til at vi får opp tempoet og får forbedret forholdene i Oslofjorden er høyt prioritert i regjeringen, sier Eriksen i en pressemelding.

Oslofjordplanen ble lagt fram i 2021 og ambisjonen i planen er at Oslofjorden skal være ren, rik og tilgjengelig for alle i løpet av 2026. Planen inneholder 63 ulike tiltak for å nå dette målet.

Selv om det er mye arbeid som gjenstår, viser rapporten at det også er flere lyspunkter. Blant annet nevnes det at flere kommuner i gang med å få bedre oversikt over de avløpsutfordringene de har lokalt.

Av andre eksempler på lyspunkter er at Statsforvalteren i Oslo og Viken har innført miljøkrav i jordbruket i Akershus og Østfold, som vil redusere tilførsler av næringsstoffer og partikler som skader fjorden.

(©NTB)