Avfallsbransjen mener regjeringen spenner bein for karbonfangst

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en nær dobling av CO₂-avgiften på avfallsforbrenning fra 476 til 882 kroner per tonn CO₂.

Ifølge regjeringens Klimastatus og plan vil den økte avgiften redusere klimautslippene fra avfallsforbrenning med 0,6 millioner tonn i løpet av perioden 2024–2030. 

Sammen med andre avgiftsøkninger og tiltak skal dette bidra til at Norge når et av flere klimamål: Å halvere utslippene i ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, avfall m.v.) innen 2030.

– Øker eksporten

Knut Inderhaug er administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio AS (Celsio), som driver landets største avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo. Han reagerer sterkt på det foreslåtte avgiftshoppet på avfallsforbrenning.

– Den økte CO₂-avgiften vil forverre rammevilkårene for norske aktører innen avfallsforbrenning dramatisk, uten å gi noen klimaeffekt. Årsaken er at avgiften i liten grad belaster dem som produserer avfallet. I stedet fører den til at mer av restavfallet transporteres til Sverige, som har overkapasitet og lave priser på avfallsforbrenning, sier han til Kommunal Rapport.

Han mener intensjonen bak avgiften er god.

– Vi er enige i at det skal koste å slippe ut CO₂. Vi må dit for å nå klimamålene. Men innretningen og timingen er feil. Enten må avgiften legges på alt restavfall– også det som transporteres ut av landet. Eller så må den fjernes helt, slik Sverige gjorde fra 1. januar i år.

Ifølge prognoser Celsio har fått tilgang til, vil avfallseksporten til Sverige øke med ca. 10 prosent i 2023. Inderhaug frykter at enda mer restavfall vil bli transportert over grensa hvis avgiften økes. 

Med mindre avfall blir det også mindre fjernvarme basert på overskuddsvarme. Resultatet kan bli at selskapene må kjøpe strøm for å produsere fjernvarme, påpeker han. 

– Spenner bein for karbonfangst

Når avfallet først er levert til forbrenning, er karbonfangst og lagring (CCS) den beste måten å redusere CO₂-utslippene på, ifølge direktøren i Celsio, som Oslo kommunes energiselskap Hafslund er hovedeier i. 

Selskapet skal etter planen iverksette karbonfangst ved sitt anlegg på Klemetsrud i 2028. 

Dette skal kunne fjerne 400.000 tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer 17 prosent av alle klimautslipp i hovedstaden. Prosjektet er midlertidig satt på vent for å utrede kostnadsreduserende tiltak. 

Inderhaug understreker at deres karbonfangstprosjekt er en del av regjeringens Langskip-prosjekt, og derfor kan bli realisert uavhengig av CO₂-avgiften. Men han frykter at den økte CO₂-avgiften vil spenne bein for andre aktører i bransjen, som planlegger karbonfangst. 

– Det tar tid å utvikle og bygge karbonfangstanlegg. En økt avgift nå vil svekke bransjens mulighet til å sette av nødvendig egenkapital og ødelegge for norsk satsing på karbonfangst framover, sier han.

Bekymringen deles av konsernsjef Borghild Lekve i BIR AS, som håndterer avfallet fra innbyggerne i ti kommuner i Bergensområdet. 

– Vi mener avgiften treffer feil. Den bør skyves fram i tid for å muliggjøre fangst og lagring på CO₂ før avgiftene spiser opp kapital som kunne blitt brukt på å realisere nettopp slike CO₂-fangstanlegg. Avgifter som gir insentiver til eksport av avfall over grensen til naboland som har andre rammer bør unngås, sier hun i en pressemelding om statsbudsjettet.

– Burde øremerkes 

Ifølge Lekve vil CO₂-avgiften koste BIR anslagsvis 100 millioner kroner årlig. Hun hadde hatt større forståelse for avgiften, hvis den var vært øremerket karbonfangst. 

– Det blir ikke bedre miljø av å betale høyere priser på avfallsforbrenning. Da måtte inntekten ha gått til karbonfangst, sier også fagsjef Marianne Haugland i Samfunnsbedriftene, som organiserer mange kommunale og interkommunale avfallsbedrifter.

– Avgiften på avfallsforbrenning har ingen klimaeffekt. Den fører bare til at innbyggernes avfallsgebyrer blir høyere og at avfallsforbrenningen flytter seg dit det er billigere å levere. Det nærmeste er Sverige.

Ifølge Haugland forteller også deres medlemsbedrifter at avfallseksporten til Sverige har økt etter at CO₂-avgiften på avfallsforbrenning ble innført. Slik hun ser det, er denne CO₂-avgiften en ren fiskal avgift, som øker inntektene til statskassa.