Ber kommunene rapportere om død fugl to ganger i uka

– Det er et tiltak for å overvåke spredningen av sjøfugldød og om mulig komme i forkant av situasjonen. Vi ber om rapporter to ganger i uka om antall døde fugler og hvor de er funnet, sier fungerende statsforvalter Ronny Schjelderup i Troms og Finnmark til Kommunal Rapport.

Topplederen, som til daglig er beredskapsdirektør i fylket, har gått løs på oppgaven med å koordinere innsatsen i forbindelse med det store utbruddet av fugleinfluensa i Øst-Finnmark.

Hittil er det i Vadsø, som er hardest rammet, samlet inn ca. 11.000 døde måker, hovedsakelig krykkjer. Men døde fugler er funnet i en rekke kystkommuner.

Kommer på banen

Etter at Vadsø kommune i flere dager følte seg nokså alene i håndteringen av den omfattende fugledøden, er en rekke statlige instanser kommet på banen.

– Kommunen har lagt ned en formidabel innsats med innsamling av fugl. Det står respekt av det de gjør, sier Schjelderup.

Det er Mattilsynet som har ansvaret for å bekjempe dyresykdommer, men villfugl faller mellom flere stoler, påpeker han. Tilsynet har heller ikke et apparat på bakken for oppsamling av død fugl. Dette er kommunens ansvar.

– Heller ikke Statsforvalteren har en operativ organisasjon, så spørsmålet blir hvem man kan bruke når oppgaven blir for stor for kommunene. Sivilforsvaret er første forsterkende ressurs, og de har bistått Vadsø noe. Det er også mulig å spørre Forsvaret, sier Schjelderup.

Koordinerer aktørene

Statsforvalteren bistår nå først og fremst gjennom å få ut informasjon, koordinere aktørene og å løfte dette til et nasjonalt spørsmål, sier han.

– Framover ønsker vi å bidra til å holde trykket oppe. Dessuten hjelper vi til med å løse større og mindre problemer som dukker opp i håndteringen av problemene.

Siden Statsforvalteren fikk første varsel om smitteutbruddet for en halvannen uke siden, har Schjelderup organisert møter mellom alle kommunene i fylket og en rekke statlige fagmyndigheter.

Det har også vært særmøter mellom Statsforvalteren og Mattilsynet, Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning, Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet.

Kostnadskrevende oppsamling

Vadsø kommune er bekymret over kostnadene som påløper – trolig et sjusifret beløp, ifølge driftsleder Pål Johnsen. Når det gjelder statlig støtte, er kriseskjønnsmidler én mulighet, men det er kamp om disse pengene, påpeker Schjelderup.

– Om andre statlige myndigheter kan være med og betale, er noe vi må se nærmere på, sier han.

Fagfolkene synes å være enige om at det viktigste tiltaket mot videre spredning av fugleinfluensaen er å fjerne død fugl så raskt som mulig.

Frykter for krykkjebestanden

Ifølge forsker Tone Kristin Reiertsen ved NINA er varianten av fugleinfluensa som herjer nå, spesiell fordi den er høypatogen. Det betyr høy grad av sykdom og død hos de artene som rammes.

– Sjøfugl er spesielt utsatt fordi de hekker tett og er sosiale. Store utbrudd av fugleinfluensa kan i verste fall utrydde sårbare kolonier av krykkje. For å begrense smitten, er det viktig at de kommunene som rammes setter i gang et apparat for å samle inn død fugl så raskt som mulig, sier Reiertsen i en pressemelding.

Krykkja er utrydningstruet, og i Fastlands-Norge er bestanden redusert med 80 prosent de siste årene. For forskerne er det viktig å overvåke effekten av fugleinfluensaen. Det innebærer blant annet å registrere hvor mange unge og voksne fugler som dør, og hvilke områder som rammes.

– Grusomt syn

Den erfarne fugleforskeren har nettopp vært på feltarbeid i Finnmark. Hun beskriver det hun så som grusomt.

– Fuglene får rykninger og greier ikke å fly, så dør de. Vi har vært bekymret for utbrudd av fugleinfluensa, men trodde ikke at det kunne bli så ille, sier Reiertsen.